Torsdag: Hvorfor ikke? Jeg trekker et lodd, jeg. FPs egen julekalender har alltid vært så hyggelig, og noen «måste jo bjuda på». Trenger det å være så fancy? Nå snør det ute og alt, jeg tar noen vakre, stemningsfulle bilder av vinterskogen. Det blir fint. Det er gjort på null, komma niks i helgen, mens jeg går tur med hunden.

Mandag: (Mens jeg akkurat shopper på nett og kommer på at jeg helt har glemt det der med bildene.) Eller, kanskje jeg skal fortelle om det magiske adventsbordet jeg er oppvokst med? Det store, ovale spisebordet som står midt i rommet. Men klarer jeg å skrive om bordet slik at andre forstår hvor viktig det var for meg? Advent gjør bordet magisk. Det ryddes det aldri. Alt legges på bordet. Julepynt, julepapir, julegaver som skal pakkes inn, julegaver som er pakket inn, julegaver som har kommet i posten, gårsdagens aviser og en henslengt bok eller to. Som student var det aller viktigste å rekke hjem til jul før bordet var ryddet. Det skjedde ikke før lille julaften. Så kom juleduken. Den eneste gangen i huset bordet har duk. Duken som ligger på hele julen, flekker eller ei.

Bestill. Nå har jeg endelig gjort det. Juleduk, jeg er voksen nok nå.

Tirsdag: Luke nr 4? Det er i morgen det. Hva er det som har vært magisk i år? Hva kan jeg fortelle om som andre kanskje ikke har sett?

Denne posten av Badesken på Instagram satte meg på sporet:



Magisk?

Badesken hadde visst ikke fått med seg hele historien. Ta deg tid til å se hele, det er noen flotte effekter etterhvert.