Vegard går på verdens fineste skole, for barn med spesielle behov. Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, jeg begynte grine da jeg fikk brevet om at han var velkommen til å begynne på denne skolen.

På denne skolen jobber også verdens herligste musikkterapaut, Kristin. Fra første møte - da Vegard var der på "bli kjent-dager" før han slutta i barnehagen, har de to vært skikkelig bestiser. De har bokstavlig talt funnet tonen. Når jeg leverer Vegard på skolen om morgenen, og Kristin tilfeldigvis kommer forbi, så ser jeg gutten stråle opp som ei sol, så tydelig er begeistringen, og begeistringen er gjensidig. Det gnistrer mellom de to, Vegard og Kristin, enkelt og greit.

Hver fredag har de musikktime, Kristin og Vegard. Kristin har fått fram det utroligste i gutten min, ikke spør meg hvordan! Hun har oppdaget at Vegard er en racer til å spille harpe med stortåa. Hun får ham til å lage lyder i mikrofon - hun tryller fram et samspill dem i mellom som er nært sagt magisk.

Og nå har hun fått ham til å spille gitar. Vegard sine armer blir lagt over gitaren, og så lager han masse fin lyd. Det er visst stor stas!

I går hadde Vegard hjemmelekse. Han skulle få storebror til å hjelpe seg med å finne åtte ord, som Kristin skulle bruke til å lage en blueslåt i fredagstimen deres.

Storebror gjøv løs på oppgaven med alvor: "da må ordene Erik, tøff og bestevenn" være med! Andre ord som kom på lista var moro, glad i hverandre, lek og kos.

Lista ble overbrakt Kristin i garderoben i dag tidlig, og da jeg hentet Vegard på ettermiddagen, fikk vi med cd, med deres helt egen blues på. Kristin synger, Vegard spiller gitar.

Jeg syns det var så fin en liten snutt, at jeg bare måtte sette noen bilder til den. Og siden jeg nå engang er på skryter'n, så viser jeg den til dere og.



(Kilde: