Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Adventskalenderbloggen

Før julen ringes inn - 10



Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Rangér dette innlegget

Før julen ringes inn - 10

Postet 10-12-11 kl 06:00 av Kalenderpiken

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
4. årgang

10
[1 Teofelia] [2 007] [3 Nessie] [4 Tallulah] [5 Taien] [6 Salt]
[7 Bauche] [8 Divine] [9 Harriet Vane] 10 Flubby [11 Ru] [12 Kitty Bastard]
[13 Eia] [14 Kasia] [15 kokosbolle] [16 Kirsebær] [17 Lorien] [18 Anda]
[19 smilefjes] [20 nolo] [21 Tjorven] [22 Skilpadda] [23 Svanen] [24 Toffskij]

Som forfatter av dagens luke er jeg spent på mottagelsen. Noen blir kanskje provosert av den, men den er viktig for meg. Lang som et ondt år, men kanskje verdt å lese likevel? Kildene jeg har brukt er stort sett internettet siden jeg har brukt ledige stunder på jobb, så om det er en og annen åpenbar faktafeil her, så hyl ut. Rett skal være rett, men jeg har kryssjekket at flere kilder uavhengig av hverandre gir noenlunde samme informasjon.

Som forelder velger man hvilke verdier man vil gi videre til barna sine, hvilke tradisjoner man velger å gi dem, og ikke minst tar man standpunkt til hva slags livssyn man vil de skal vokse opp med. Vi er ateister. Vi går ikke i kirka med mindre vi må, og religion spiller ingen rolle i vår hverdag. Vi anser det ikke som viktig at våre barn har annen barnetro enn trua på selveste Julenissen.
Eldstedatteren min begynner å bli stor, hun er 16 år nå. Da hun var yngre og gikk på barneskolen kom det like før jul den sedvanlige lappen i mappa hennes. Ønsker du at ditt barn skal delta på skolegudstjeneste? Jenta mi har alltid fått bestemme det selv, selv om vi er ateister og ikke har gitt henne et kristent fundament, så har hun alltid fått svar på spørsmål hun har hatt og har fått bestemme selv om hun vil ta del i f eks julegudstjenester. Da hun var liten 1-3 klassing ble hun med resten av klassen, men hun begynte tidlig å spørre spørsmål og ta standpunkt til ting som hadde med religion å gjøre, så de siste årene valgte hun å være igjen på skolen og ikke delta på gudstjenesten. Det var hun og en elev til, og vi som foreldre fikk et ganske bestemt inntrykk av at skolen syntes vi var sære og vanskelige som krevde eget opplegg for de to elevene som valgte å ikke følge strømmen. (Jeg synes det er utrolig skuffende at et likeverdig opplegg til julegudstjeneste mange steder ikke tilbys, og som ateist synes jeg for eksempel Human Etisk Forbund burde engasjert seg mer).
Vanskeligst var det for en liten jente på 9-10 år å svare på hvorfor vi som ikke var kristne feiret jul. De andre ungene maste på henne om det, og fikk henne til å føle at julefeiring for oss var uberettiget siden vi ikke var kristne. I skolen lærer ungene at man feirer jul fordi Jesus ble født. Hvor feil kan man ta? Uansett, da hun kom gråtende hjem etter juleavslutninga i 3. klasse bestemte jeg meg for å gi henne litt ammo mot de andre ungene til året etter, og gikk våre norske juletradisjoner litt nærmere i sømmene. Tar man bort engler, stjerner og julekrybber, er det ikke mye igjen som har forankring i det kristne:

La oss begynne med det mest åpenbare. Ordet Jul (fra norrønt jól eller jólablót, engelsk yuletide) er det opprinnelige navnet på den hedenske midtvintersfesten hvor vi feirer at sola ”snur”. I førkristen tid ble det feiret hedenske midtvintersfester i mange ulike kulturer, og da kirken ikke klarte å avskaffe skikkene, ble festene gitt kristen betydning og Jesu fødselsdag ble kreativt nok flyttet for å rettferdiggjøre at de kristne tok del i feiringene. I Skandinavia har vi til og med beholdt det gamle navnet på høytiden, og ikke omdøpt det til Kristmesse som de har gjort flere andre steder i verden.
Julaften, og julemorgen. Datoen 25. desember går igjen i stort sett alle religioner, og dette har sammenheng med de eldste former for soltilbedelse. De fleste antikke og avanserte samfunn, som Babylon, Egypt, Persia, Hellas, Roma, England, for å nevne noen, har til alle tider trodd at 25. desember var en hellig dag. Feiringen av denne dagen symboliserer solens seier over mørket, som man mente at gradvis ble sterkere etter 25. desember og kulminerer i feiringen av vintersolverv i januar. Dagens tidspunkt for julefeiringen er bare en tilpasning av dette. Det er ingenting som tyder på at Jesus ble født 24. eller 25. desember. De fleste lærde kristne er også helt enig i dette. Datoene ble tatt i bruk, fordi det var lettere å tilpasse sin religion til andres tradisjoner enn å tvinge folk til å ta til seg nye. For de fleste som har studert bibelen er det åpenbart at Jesus ikke ble født i desember. I Lukas-evangeliet sies det at gjeterne fikk budskapet om Jesu fødsel mens de voktet over sauene som sov på markene. Bare om våren og sommeren voktet gjeterne flokken sin døgnet rundt. Israel om vinteren er altfor kaldt til å ha sauene ute.

Vi elsker jo Julenissen. Den nissen vi kjenner i dag er en temmelig brokete figur.
Den tradisjonsrike norske fjøsnissen vår, eller tuftekallen som han før ble kalt, er en etterlevning fra svunnen tid. Ordet gravhaug er de fleste kjent med. Det er steinhauger funnet på gamle boplasser, mange så gamle som helt bak til steinalderen. Jernalderboplasser er langt vanligere å finne her til lands, og i utkanten av disse boplasser finner man gjerne noen gravhauger. Tradisjonen var at den bonden som først ryddet gården, etter sin død ble gravlagt ved selve gården, og han ble da gårdens tuftekall, haugbonden, tomtegubbe, eller gardevord (kjært barn har mange navn). Haugbonden måtte man holde blid, for han ble værende på gården for å se til at den ble drevet riktig, og når det skulle feires jul, ble det ofret både mat og øl til gravhaugen for at det skulle bli et godt og fruktbart år. Haugbonden hadde visstnok et hissig temperament også, og kunne stelle i gang ugang hvis han ikke var fornøyd med ofringen. Etter hvert flyttet nissen ut fra gravhaugen sin, og inn i fjøset hvor folketroen vil ha det til at han tok seg godt av dyrene på gården hvis han bare fikk grøt til jul. Foretrukket klesdrakt var blå busserull, grå knebukser og knall rød topplue. Der sitter hissigproppen den dag i dag, så god og søt, og spiser julegrøten sin (hvis gårdsfolket har husket å sette ut grøt, eller blir det en sørgelig julekveld på låven for den gamle nissen).
Så har vi den gamle biskopen Sankt Nikolaus, som antagelig levde år 200-300 e. Kr. I Myra, som nå er kjent som Dembre i Tyrkia. Han ble en av de første katolske helgenene, og en sentral barnas og sjøfolks beskytter. Han døde 6. desember, og var en populær gallionsfigur på skip gjennom hele middelalderen og helt til moderne tid. Det er fordi han er barnas beskytter at han er blitt forbundet med skikken med å gi gaver til snille barn i jula. Det finnes mange historier om ham. Den mest kjente er vel at han hjalp en fattig familiefar som måtte sende sine døtre ut i prostitusjon for i det hele tatt å berge livet. Tre netter etter hverandre kastet Nikolaus gullpenger inn vinduet, slik at jentene kunne bli anstendig gift og medgift betales. En annen versjon av historien forteller om en far som lurte på hvem døtrenes hemmelige velgjører var, og la seg på lur for å finne det ut. Sankt Nicholaus fikk vite om farens plan, og de to neste nettene kastet han gullpengene ned pipa på huset i stedet. St. Nikolaus gikk aldri rundt og delte ut gaver til jul, det er en myte.
I 1822 skrev dikteren Clement Moore (amerikaner) et dikt til ungene sine til jul, fantasifullt inspirert av historiene om Sankt Nicholaus. Moore gav nissen en slede trukket av 8 reinsdyr, og serverte historien om at nissen kom inn i huset gjennom pipa! Utseendemessig ble nissen beskrevet som stor, tykk og med sot i fjeset. Kledt i skinn, og med dissende mage og smilehull. Tegneren Thomas Nast illustrerte i 1863 en rekke juledikt for Harpers Weekly, han tegner Nissens bopel på Nordpolen, og gjør ham mer barnevennlig ved å fjerne sot og skinnfeller som Clement Moore hadde gitt ham. Dagens utseende med røde klær med skinnkanter har Nissen fått av tegneren Haddon Sundblom som i 1931 tegnet en reklamekampanje for Coca Cola, og han er den nissetegneren som har fått størst kommersiell betydning noen sinne.
Utviklingen av Santa Claus som fenomen i USA må sees i sammenheng med fremveksten av den borgerlige familien og nye ideer og ideologier knyttet til barn og barneoppdragelse. Interessen for å leke med og underholde barn ble mer fremtredende på 1800-tallet. Mye av underholdningen som ble produsert for barn, var av moralsk karakter og fikk en konkret nytteverdi i oppdragelsen. Slik ble Santa Claus en nyttig figur, med hans liste over snille og slemme barn: Listen skulle ha en pedagogisk effekt gjennom hele året, og julen var tiden for straff eller belønning.

Juletreet har heller ikke en kristen betydning, juletreet fordømmes til og med i bibelen som en hedensk skikk man ikke skal ta del i (Jeremias 10:2-4). Den hedenske skikken det refereres til er Saturnalia-festivalen som foregikk 17-24 desember, og det fortelles om et tre som hentes fra skogen, en treskjærer hogger det til og pynter med gull og sølv.
Så tidlig som 1800 år f. Kr. laget skandinaver hulemalerier av trær, og indikerer at treet har signifikant religiøs betydning. I den norrøne mytologien fortelles det om verdenstreet Yggdrasil som er verdens sentrum, og betegnes som "Odins Tre". Legenden sier at Odin skjenket gaver til de som trådte frem til treet. Det å feire et eviggrønt tre midtvinters symboliserer fruktbarhet og udødelighet, spesielt på våre breddegrader hvor vintrene kan være tøffe. Skikken med å ha juletre innendørs kjennes imidlertid først fra tysk område på slutten av 1500-tallet. Bakgrunnen er uklar, men denne skikken har sannsynligvis også røtter i før-kristen mytologi da det ble knyttet frukt og lys på trær utendørs for å hedre guden Woden (En germansk gud som kan sammenlignes med vår Odin. Germansk og norrøn mytologi har sterke likhetstrekk). Den moderne juletre-tradisjonen kom til Norge først omkring år 1820, men ble ikke vanlig før rundt 1900. Juletreet ble senere et symbol for treenighet, et gudssymbol, et paradoks når det spesifikt fordømmes i Bibelen.

Julegaver ja. Kristenfolket gir gaver til hverandre under påskudd av at de 3 vise menn ga gaver til Jesusbarnet. Nå var ikke vi i Norden de eneste som feiret vintersolverv i desember. I Egypt ble det feiret en lignende fest 6. desember til ære for Osiris og Aion. Den romerske guden Saturns festival startet feiringen 17. desember, etter hvert gled disse to nevnte feiringene i hverandre og ble identiske. I det fjerde århundre før vår tidsregning ble festen flyttet til slutten av desember. I det første århundre før vår tidsregning smeltet denne feiringen sammen med den svært populære feiringen av fødselsdagen for den personifiserte persiske solguddommen Mithra den 25. desember. Under feiringen av Saturn-festivalen ble det tent lys, slavene fikk friheter, og man utvekslet presanger. 800 år senere tok man julegaveskikken og gav den en religiøs betydning da det nok en gang ikke lyktes de kirkelige lederne å stoppe de hedenske festlighetene. I sentral europa spredte det seg en skikk 6. desember hvor en mann i bispedrakt delte ut smågaver til barn. Etter hver ble det vanlig at barna natten til 6 desember satte en liten lekebåt i vinduet eller utenfor døren, og om morgenen var båten fylt med godsaker. St. Nicolaus hadde vært der i løpet av natten. Siden ikke alle hadde råd lekebåter, ble båten byttet ut med en sko. Fra skoen kom etter hvert strømpen, denne skikken skriver seg fra franske nonner. Det er altså herfra vi har skikken med julestrømpe.
(Fra 1500-tallet finnes de eldste historiene om folk som kledde seg ut som St. Nicolaus og gikk fra dør til dør og delte ut smågaver. Nicolaus fikk seg tjener, som samtidig var hans motpart. Tjeneren er kjent under mange navn. Knecht Rupert i Tyskland, Swarte Piet i Nederland og Pere Fouettard i Frankriket. St. Nicolaus belønnet snille barn, mens Rupert gav slemme barn ris. På gamle bilder av St. Nicolaus og andre lignende skikkelser er det ofte å se at de bærer på et ris eller et fange pinner.)

Overdådig mat og drikke er for veldig mange noe av det aller beste med julefeiringen, og begrepet "å drikke jul" stammer igjen fra norrøne før-kristne skikker. Under feiringen av vintersolverv var det viktig å spise og drikke godt, brygging av øl og baking var viktige festforberedelser. Griseslaktingen var den første av juleforberedelsene. Utover det rent matnyttige hadde også grisen symbolverdi i trangere tider enn våre - den ble symbol på fest og glede. I julegrøten skulle man lage et stort kors i midten til å helle smøret i, slik at man fikk fram det hedenske symbolet solkorset som ble farget gult av smøret. Mandelen i grøten er en litt nyere tradisjon. I romersk mytologi er mandelen et fruktbarhetssymbol som blant annet ble strødd over nygifte, mandelen ble innført i grøten på 1500 tallet her i Norden, hvor den heldige vinneren kunne se fram til et ekstra godt år. På middelalderske primstaver og før-kristne billedsteiner avbildes julen og julefeiringen med et drikkehorn eller øltønne. Julemat, julegrøt og juleøl er altså gode, gamle sekulære tradisjoner.

Juleneket er en koselig liten sak mange av oss henger ut til jul. Kristenfolket hevder at det er et symbol på gjestfrihet og Guds gaver til menneskene, men opprinnelig var juleneket et offer til naturkreftene. Juleneket var det siste man skulle lage om høsten, og det skulle være stort, og laget av beste sort korn. Juleneket var noe man gav tilbake til naturen som takk, og man ga det til småfuglene. Kom det fugler i neket var det et godt tegn, og neste års avling ville bli god.

Tradisjonen med å gå julebukk og ha halmbukker til pynt er heller ikke kristen. I hedensk tid var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet og ofret til jul for godt år. Senere ble julebukk brukt om personer som gikk omkring i julen med en bukkemaske og lodden fell på seg. Det er her uttrykket "å drikke jul" stammer fra, juleølet måtte smakes på, og julebukker sa man ikke nei til, det betyr ulykke. I dag er det stort sett barn som går julebukk i romjula, og i stedet for juleøl, får de kaker og godterier. Tradisjonen sier også at om man klarer å gjette hvem som er bak masken, må julebukken ta den av.
I gamle Roma fantes det også grupper av sangere og gjøglere som gikk fra dør til dør for å underholde under Saturnaliafestivalen.

Tradisjonen med å kysse under mistelteinen har heller overhodet ingenting med kristendom å gjøre. I norrøn og keltisk mytologi har mistelteinen vært en plante med antatt magiske krefter. Den var et afrodisiaka, beskyttet liv og fruktbarhet, og beskyttet mot hekser, onde makter, brann og lynnedslag. I romersk mytologi er Saturn gud for åkerbruket, og kysset under mistelteinen er kjent fra Saturnalia festivalene fra før-kristen tid. Senere ble skikken brukt under primitive bryllupsseremonier, på grunn av sine magiske og fruktbare egenskaper. Planten kristtorn er også noe vi forbinder med jul, og er en plante kelterne anså for å være hellig, men det er bare det norske navnet som henspeiler på kristendom. Plantens magiske egenskaper skulle fordrive hekser og trylleri.
Julestjerna, selve kronjuvelen blant planter vi forbinder med jul, stammer fra aztekernes områder i Peru og var deres symbol på renhet. Flere indianerstammer anser den som en hellig plante på grunn av sine magiske egenskaper. Spesielt ble den brukt til å utvinne rødt fargestoff. Planten ble tatt opp i kristen julefeiring i Mexico på 1700-tallet av spanske bosetninger, og det skjønner man godt, for fin er den.

Jeg tror jeg stopper der. Svaret jenta mi kunne gi da spørsmålet om hvorfor vi feirer jul når vi ikke er kristne kom opp i 4. klasse var enkelt. Vi er ateister, og vi feirer jul fordi det er tradisjon. Spørsmålet burde egentlig være stilt til de kristne: Hvorfor feirer ikke dere Kristusmesse, men har henfalt til et sammensurium av hedenske og sekulære tradisjoner? Svaret er akkurat det samme som vi ateister gir: Vi feirer jul fordi det er tradisjon. Vi har alltid gjort det, helt siden den første tuftekallen ble lagt under steinhaugen hundrevis av år før Jesusbarnet var påtenkt. Kristne feirer kristen jul hvor Bibelens julebudskap står i sentrum, ateister feirer jul hvor andre verdier omfavnes, og begge deler er helt okay. Jula er for alle, det er opp til hver enkelt hva slags grunn man har til å feire. Noen velger til og med å ikke feire, fordi det er feil for dem, enten av livssynmessige årsaker, eller personlige. Det må man akseptere og respektere selv om det virker fremmed og fjernt fra hva vi oppfatter som normen. Jula blir på denne måten inkluderende på tvers av kulturelle forskjeller
Selv liker jeg jula fordi det er en høytid preget av lys, hygge og omtanke for ens nærmeste som står i sentrum. Mørketida kan være tung, og da er julehøytiden et kjærkomment avbrekk. Man har fri. Tid til å være sammen, fokusere på familien. Jeg fylles av gode følelser, og husker barndommens forventninger og har lyst til å gi det videre til mine barn. Vi skjemmer hverandre bort. Spiser god mat, spiller spill og ser julefilmer sammen. Vi pynter huset med nisser og dompaper og hører på julemusikk fullstendig blottet for kristent budskap, men som handler om julestemning og omtanke for sine nære og kjære, verdensfred og nestekjærlighet. Mine absolutte favoritter er Nat King Coles ”The Christmas Song” og Frank Sinatras ” The Christmas Waltz”.
God jul alle sammen, uansett hva slags betydning akkurat du og dine legger I julefeiringen.

Hilsen Flubby


(Kilde:

(Kilde: youtube.com)
)


(Kilde:

(Kilde: youtube.com)
)

Kommentarer totalt 34

Kommentarer

Gammel
For en utrolig kul luke! :hjerteøyne:
Jeg er meningsfelle med deg ser jeg.
Postet 10-12-11 den 07:15 av
Gammel
Harriet Vane sin avatar
Vi diskuterte det rundt middagsbordet forleden. Min tese er at kristendommens suksess henger tett sammen med pragmatisk evne til å tilpasse og ta opp i seg lokale høytider, fester og ritualer. Jesus var født i oktober, sånn omtrent, men siden det allerede var en stor feiring ved vintersolverv og ingen vil gi slipp på gammel moro, var det lurt å flytte fødselsdagen til en eksisterende festlighet. Smart.
Postet 10-12-11 kl 07:36 av Harriet Vane Harriet Vane er ikke aktiv
Gammel
Mex sin avatar

Flott luke flubby!
Postet 10-12-11 kl 08:10 av Mex Mex er ikke aktiv
Gammel
Benzo sin avatar
Jeg har lært av serien Jesus og Josefine at Jesus er født i juni, så det så.
Kjempefin luke, Flubby, vår storesøster fikk også svar på mange spørsmål.
Postet 10-12-11 kl 08:26 av Benzo Benzo er ikke aktiv
Gammel
Tåtti sin avatar
Takk for fin og opplysende luke, Flubby.
Postet 10-12-11 kl 08:36 av Tåtti Tåtti er ikke aktiv
Gammel
Jeg tror, ved nærmere ettertanke, at sap er laget etter samme prinsipp som kristendommen. :gruble:
Postet 10-12-11 den 08:39 av
Gammel
Kitty Bastard sin avatar
Det er jo helt genialt å snike seg inn på folk på den måten. Ikke forandre på rutiner, la de beholde morroa, og når de plutselig har blitt vant til det, KABLAMMA, regelbok!
Det er derfor snikislamisering ikke funker. De må gi oss øl før vi ombestemmer oss.

Fin-fin luke.
Postet 10-12-11 kl 09:02 av Kitty Bastard Kitty Bastard er ikke aktiv
Gammel
Primrose sin avatar
Kjempefin luke! Det med jul og juletre visste jeg, men ellers var det mye nytt som absolutt blir nyttig å lære frøkena etterhvert.
Postet 10-12-11 kl 09:14 av Primrose Primrose er ikke aktiv
Gammel
Dali sin avatar
Fin luke for en humanetiker som meg. Jeg fikk lyst å kommentere det du sa om at Hef bør engasjere seg mer i skoleavslutninger. For å få til det er vi avhengig av frivillige humanetikere i lokalsamfunnet. I dag "brukes" de fleste frivillige opp til aktiviteter som konfirmasjon og navnefest. Gladhistorien fra Trøndelag er en skole som ba om hjelp til et alternativt opplegg før jul i år. Lokallaget som knapt har frivillige kastet seg rundt og lager med kort frist et opplegg for elevene. Min oppfordring til alle er derfor å engasjere seg i frivillig arbeid.
Postet 10-12-11 kl 09:27 av Dali Dali er ikke aktiv
Gammel
Eia sin avatar
Flott luke!

Vår sønn har bestemt seg for å tro - foreløpig. Men han tror ikke på skapelsesberetningen, til det har han lest for mange faktabøker om jordas tilblivelse.

Og så har du lagt inn to nydelige sanger.
Postet 10-12-11 kl 09:30 av Eia Eia er ikke aktiv
Gammel
Nabojenta sin avatar
En fantastisk luke. Jeg fikk lyst til å skrive den ut, og henge den rundt på stolper og utenfor butikker. Det hadde tatt seg ut, her, midt i bibelbeltet.

Tusen takk, Flubby.
Postet 10-12-11 kl 09:37 av Nabojenta Nabojenta er ikke aktiv
Gammel
Teofelia sin avatar
For en super luke!

Frøkna sliter litt med å velge hva hun skal tro på. Foreldre som er ateister og en personlig kristen bestevenninne gir grobunn for forvirring. Hun har dermed falt ned på at hun ikke tror så mye på gud, men hun tror på Olav den hellige.
Postet 10-12-11 kl 10:06 av Teofelia Teofelia er ikke aktiv
Gammel
Nasse sin avatar
Flott luke, FLubby.
Postet 10-12-11 kl 10:32 av Nasse Nasse er ikke aktiv
Gammel
Tallulah sin avatar
Veldig fin luke!
Postet 10-12-11 kl 10:41 av Tallulah Tallulah er ikke aktiv
Gammel
Taien sin avatar
Flott luke Flubby, selv for en kristen som meg. Og at det du sier er fakta kan man jo ikke trykke under en stol!
Men uansett hva man tror eller ikke tror kan man iallefall være enig i det du skriver om at jula er en tid for samvær, lys og varme.
Postet 10-12-11 kl 10:46 av Taien Taien er ikke aktiv
Gammel
Pamina sin avatar
Utrolig flott luke, Flubby!
Postet 10-12-11 kl 10:53 av Pamina Pamina er ikke aktiv
Gammel
Kirsebær sin avatar
Jeg likte denne luka.

Vi har ikke noe avklart forhold til verken det ene eller det andre. Vi koser oss med julefeiring, og noen ganger tror vi på Gud og Jesus og alle sammen, mens andre ganger ler vi hånlig og tror bare på oss selv.

Det funker det også.

Poden tror som oftest på Gud, fordi han tenker at det er lurt. Da kanskje han får vinger når han dør.
Postet 10-12-11 kl 11:14 av Kirsebær Kirsebær er ikke aktiv
Gammel
Anda sin avatar
Veldig bra luke, informasjon er aldri feil. Husker, med meget gru, Blikkene for oss som ikke gikk i kirka på skolen.

Inntil videre har vi imidlertid latt Andungen gå, men tar opp til revisjon.
Postet 10-12-11 kl 11:17 av Anda Anda er ikke aktiv
Gammel
Palmen sin avatar
Takk for en fin luke! Dette ble diskusjonstema rundt frokostbordet hos oss i dag, med meg som er vokst opp som kristen , mannen som er vokst opp som muslim og Mini som får høre om alt gjennom engasjerte foreldre og religiøse besteforeldre. Konklusjonen ble at vi fortsetter å feire jul, i ånden om samvær, lys og varme.
Postet 10-12-11 kl 11:18 av Palmen Palmen er ikke aktiv
Gammel
Flubby sin avatar
Så godt å se at jeg ikke trampet noen alt for hardt på tærne, og at luka mi ble godt mottatt Det er nemlig ikke alltid enkelt å være ateist i Flubbyland, farsida av familien min er læstadtianere, en streng retning innen protestantismen. Oldemoren min feiret ikke jul slik som oss, hun hadde ikke juletre, julegaver, julepynt osv. På julaften gikk hun i kirka, og satt ellers stille hjemme hos seg selv og ba. Mamma og stefaren min, mest stefaren min, er temmelig konservative og aktive i bymisjonen, og synes det er tullete av oss å ikke døpe barn, gifte oss i kirke eller ikke være faddere på tanteunger.
Men jula, den gir vi ikke slipp på
Postet 10-12-11 kl 11:22 av Flubby Flubby er ikke aktiv
Gammel
Martis sin avatar
Takk for en fin og informativ luke.

Jeg ser at vi er litt som Kirsebærfamilien, tror litt nå og da, og ellers er rimelig distansert forhold til kristendommen.
Postet 10-12-11 kl 11:52 av Martis Martis er ikke aktiv
Gammel
Tjorven sin avatar
Jeg vet ikke helt hva vi definerer oss som. Vi ha døpt ungene, giftet oss i kirken og går i kirken på julaften, men vet ikke helt hva vi virkelig tror på; om noe.

Uansett så er dette temaer vi har pratet mye om. Vi omgir oss mye med folk fra flere religioner samt de som ikke tror. Og vi har pratet om at jul var en høytid lenge før kristendommen, men at man da feiret at sola snudde og at det skulle bli lysere dager.

Vi feirer uansett jul. Med fokus på samvær og god mat.
Postet 10-12-11 kl 11:54 av Tjorven Tjorven er ikke aktiv
Gammel
Nessie sin avatar
Vi er også litt som Kirsebærfamilien

Snuppa sier at hun har lyst til å tro på Gud, og det har jeg sagt er helt greit. Samtidig er hun fryktelig rasjonell og logisk av seg, så hun er nok mest ser jeg.
Postet 10-12-11 kl 11:59 av Nessie Nessie er aktiv nå
Gammel
Pøblis sin avatar
Herlig luke! Vi er spineless suckers her i huset; vi er medlemmer i statskirken men er vel egentlig ateister, både mannen og jeg. Men jeg ser på den norske kirken som en viktig kulturbærer, og liker mye av det kirken står for. Og jeg må legge til at jeg bor i et område hvor kirken er liberal. Det er forsvinnende lite trangt bedehusmiljø her hvor jeg bor.
Og så har jeg noen veldig gode venner som er kristne og som jobber sentralt i kirken, og de er noen av de fineste folka jeg vet om.

Men vi feirer jul fordi det er tradisjon, og fordi vi trenger noe å se frem til når alt er på det mørkeste. Og niåringen tror ikke at hun tror, men synes det er greit å gå i kirken likevel. Det yngste medlemmet av spineless sucker-familien, men andre ord.
Postet 10-12-11 kl 12:08 av Pøblis Pøblis er ikke aktiv
Gammel
gajamor sin avatar
Vi har lagt stor vekt på forskjellen mellom tro og viten overfor ungene, og fikk et lite problem da det hadde vært en prest i barnehagen som fortalte litjtausa at han "visste" alt mulig rart om jesus og julefeiringa. Men det gikk seg til igjen.

Husbonden bekymret seg her om dagen over lucia-feiringen i barnhagen. Skulle vi gå med på at ungene ble med på den? Er ikke det kristendom? Svaret mitt var tvert nei - det er ren åsatru!

1) 13 desember var natten da Åsgårsreia kom. Det var mørkt, det var skummelt, man tente lys og passet på hverandre
2) Hvitkledte jomfruer som går rundt og deler ut boller; hallo!? Alle skjønner jo hva det skal henspille på!
3) Lussekattene har mange former og navn, som alle viser bakgrunnen de har fra fruktbarhetsritualer.

http://www.home.no/trostei/luciafeiring/historie.htm
Jeg syns det er ganske talende det som står i denne teksten om at kirken prøvde å flytte feiringen, men folk gjorde som de alltid hadde gjort og beholdt 13. desember som lussinatt.
Postet 10-12-11 kl 12:16 av gajamor gajamor er ikke aktiv
Gammel
Mandarin sin avatar
Takk! Jeg satt for fem min. siden og leste førsteklassens infoskriv om julegudstjenste, og en liten kommentar på slutten at man måtte kontakte kontaltlærer snarest om man ikke ville,da ville man finne på noe annet for dem, altså left overs. Vår skole er den eneste som ikke har opplegget klart for denne gruppen. Er i tenkeboksen. Enkleste er å sende henne. Tenker litt til. Takk for fin luke.
Postet 10-12-11 kl 12:17 av Mandarin Mandarin er ikke aktiv
Gammel
tink sin avatar
Så fint. Jeg er tradisjonskristen som flere andre. Hadde virkelig problemer med å velge vor vi skulle gifte oss fordi jeg vil jo gjøre ting med overbevisning. Men endte på at jeg ikke hadde nok i mot kirka til å la være. Det var mest praktisk sånn.

Sånn er det med jul også, vi voksne er ikke overbevist noe som helst. Men vi kan ikke stikke under en stol at kirka og kristendommen har vært med på å forme kulturen vår. Den påvirker mer enn hvilke høytider vi feirer for å si det sånn.
Postet 10-12-11 kl 12:23 av tink tink er ikke aktiv
Gammel
annemede sin avatar
takk for en flott luke. bevisstgjøring er jo aldri feil.
Postet 10-12-11 kl 13:40 av annemede annemede er ikke aktiv
Gammel
Pebbles sin avatar
Flott luke! Jeg er langt fra ateist, men jeg er ikke kristen heller. Vi er i omskiftelige tider når det gjelder livssyn, og det famles nok ganskje kraftig med å finne former for markeringer som kan være fullgode alternativer til de kristne feiringene og markeringene. Borgelig konfirmasjon er et veldig godt eksempel på at det fint går an, og jeg kan ikke se at det ikke skulle fungere i andre situasjoner også.

Jeg har et veldig pragmatisk syn på livssyn - og har ingen motforestillinger mot påvirkning fra alle kanter (med unntak av påvirkning som står i motsetning til menneskeverd), så kirkebesøk blir nok aldri noen issue hos oss (og det er det jo ikke hos dere heller, så lenge dere lar barna velge selv). Samtidig kunne jeg godt ønske meg livssynsnøytrale arenaer for alle livets store feiringer/markeringer etc. Jeg har ikke helt klart for meg hvor og hvordan og hvem og sånn - men personlig tenker jeg at Human-Etisk forbund har et livssyn som de aller fleste ville kunne kjenne seg igjen i som et utgangspunkt også kan man bare legge til den religiøse dimensjonen for egen regning i hodet sitt.

Jeg vil nok best kunne beskrive meg selv some en religiøs human-etiker. Det blir sikkert opfattet som en selvmotsigelse - but to me it makes perfect sense!
Postet 10-12-11 kl 13:45 av Pebbles Pebbles er ikke aktiv
Gammel
Guava sin avatar
Interessant å lese og særlig interessant at andre religiøse tradisjoner er viktige for dere. Alle tradisjonelle feiringer har sterke liminale aspekter også den gamle feiringen av jol.


Jeg kunne feiret inkarnasjonen når som helst på året. At Gud ble menneske er viktigere enn all verdens datoer og stæsj.
Jeg tror dato for feiring betyr mer for dem som ikke tror enn for dem som tror.

Jeg har feiret jul med palestinere i Betlehem, ganske strippet for stæsj , overspising og shopping. Det var utrolig flott.
Postet 10-12-11 kl 16:12 av Guava Guava er ikke aktiv
Gammel
Guava sin avatar
Å være religiøs humanist er mulig zoe. Det finnes det lange tradisjoner for.
Postet 10-12-11 kl 16:13 av Guava Guava er ikke aktiv
Gammel
Lorien sin avatar
Åh, for ei herlig luke! Du och jag, Flubby.
Postet 10-12-11 kl 19:09 av Lorien Lorien er ikke aktiv
Gammel
007 sin avatar
Takk for fin luke, Flubby. Denne skal jeg printe ut og bruke i RLE-undervisningen nå før jul

Sitat:
Opprinnelig lagt inn av Zöe
Jeg vil nok best kunne beskrive meg selv som en religiøs human-etiker.
Kanskje det er det jeg er? Jeg skrev litt om min egen tro og bortfall av denne i luke nr 2, og jeg sliter med å finne ut hvor jeg hører til.
Postet 10-12-11 kl 20:55 av 007 007 er ikke aktiv
Gammel
Bobbelur sin avatar
Fineste Flubbyluken! Bare du som kunne lage en så flott luke og holde meg fanget gjennom hele luken. Løvv ju!
Postet 11-12-11 kl 18:31 av Bobbelur Bobbelur er ikke aktiv
 
Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 16:31.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no