Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Livet med et ørkenbarn

Februarbildeblogging 13 - Vennskap

En åpen blogg, hvor alle som vil kan lese og kommentere. Handler, stort sett, om det å være forelder til et barn med CDKL5 - en genfeil som gir store utfordringer.

"Sometimes at the end of the day, as you gaze up at the endless sky, you wonder, "What would Paris have been like?" But then you realize that the desert has become your home- and you wouldn't give it up for the world." (Ukjent forfatter)
Rangér dette innlegget

Februarbildeblogging 13 - Vennskap

Postet 13-02-13 kl 11:11 av Inagh
Oppdatert 13-02-13 kl 11:16 av Inagh



Jeg har tenkt mye på vennskap i det siste - at vennskap er på mange vis for meg limet i et godt liv.

Det er mange former for vennskap. Vennskapet mellom foreldre, for eksempel. Jeg er vokst opp i et hjem fylt til randen av vennskap mellom mor og far. De var ektefeller, og de var venner. De kunne krangle og sloss som folk flest, men dypt i dem begge lå vennskapet som ble lappet sammen igjen, gang på gang. Det var et godt hjem å vokse opp i.

Det samme håper jeg blir overført til mine barn. Om ekteskapet mitt kanskje ikke er det mest romantiske - det flommer ikke over av ømme ord, blomster og Valentines - kjærestelivet er kanskje satt litt på vent, drukner litt i livets harde realiteter. Men i bunn, der ligger et solid forhold, tuftet på vennskap, og det håper jeg ungene merker.

Jeg har hatt mange venner gjennom livet. I barndkommen og ungdommen hadde jeg Bestevenninna. Vi, som ikke kunne leve uten hverandre, feriene var vonde, og vi skreiv lange brev for å holde lengselen på avstand. I hverdagen hang vi som erteris i skolegården, fargekoordinert etter nøye diskusjoner om påkledning. Etter skoletid måtte vi ringes for å diskutere hva som hadde skjedd gjennom dagen. Jeg husker ennå fars strenge blikk over skulderen, risting på hodet og peking mot klokka. Telefon var dyrt, må vite - det kostet å sitte slik og skravle, og vi skulle da treffes i morgen!

Bestevenninna... Som bestevenninner flest skled vi fra hverandre i løpet av videregående, og studier i hver sin by førte til nye bekjentskap, ektemenn og barn, kontakten avtok. Likevel - når vi en sjelden gang treffes i dag, så er vi der, begge to - vi tar opp tråden som om ingenting har skjedd, som om det ikke var år siden sist vi så hverandre.

Så har jeg venner som er blitt borte, ikke uvenner, for all del, men som livet har dratt i så ulike retninger at vennskapet blekner. Venninner, som man i ungdommen og tidlig voksen alder så for seg at alltid ville være den nære, den som forsto og som man kunne betro seg til. Og som en dag bare ikke er den vennen lenger, uten at noe dramatisk har skjedd, det bare ble sånn. Vennen som man pliktskyldigst møter for en kopp kaffe når hun er i samme by for et kurs. Venninnen jeg treffer ved kafebordet, og finner at jeg egentlig ikke har noe å snakke med om lenger, utover høflighetsfraser om jobb og hva har skjedd siden sist, mens man begge ser litt diskret på klokka. Når går bussen hjem? Venninner, hvor man nesten litt lettet tar farvel med, "dette var hyggelig, dette må vi gjenta!" ... Om noen år... Kanskje... Og så går man tilbake til pliktjulekortet og tekstmeldingen på fødselsdagen, og kjenner man er fornøyd med det - og innimellom tillater seg å kjenne på vemodet om hva som var.

Og så er det venninna som i utgangspunktet var litt fjern, litt på sidelinja. Den hyggelige jenta, som jeg likte godt, men ikke traff så ofte. Likevel, hun som ble nærere og nærere gjennom årene, og som da det virkelig gjalt, virkelig viste seg å være den jeg kunne stole på, den som gjorde alt i sin makt for å hjelpe meg gjennom tøffe tak. Hun som tråde fram fra bakrekka og stilte seg i front og forble der.

Og så er det venner jeg er blitt kjent med i voksen alder - vennskap som oppstår tilfeldig og på tvers av fylkesgrenser. Venner jeg ikke treffer ofte, men som jeg likevel betrakter som nære, til tross for at det kan være timer med flyreise mellom oss. Slike venner som man gleder seg til å møtes i ukesvis når datoen er satt. Det kan være et år, to år, lenger siden sist, men når vi så samles, rundt et bord, med god mat og god vin, og merker at praten går lett og latteren sitter løst, så er det som det var i går vi satt slik.

Alle slike vennskap, alle disse vennene - de som var, de som er, de som gikk og de som kom, setter spor i meg og danner meg på godt og vondt. De er limet i livet mitt.

Kommentarer totalt 12

Kommentarer

Gammel
nolo sin avatar
For et fint innlegg, Inaghvenn.
Postet 13-02-13 kl 11:14 av nolo nolo er ikke aktiv
Gammel
Nabojenta sin avatar
Åh! Så fint innlegg!
Postet 13-02-13 kl 11:29 av Nabojenta Nabojenta er ikke aktiv
Gammel
007 sin avatar
Så fint skrevet, Inagh.
Og takk for en fin helg, igjen.
Postet 13-02-13 kl 11:39 av 007 007 er ikke aktiv
Gammel
Addison sin avatar
Veldig fint, til ettertanke og inspirasjon, som alltid .
Postet 13-02-13 kl 14:32 av Addison Addison er ikke aktiv
Gammel
Fintdethei! sin avatar
Det var sånt fint gåsehudinnlegg!
Postet 13-02-13 kl 16:36 av Fintdethei! Fintdethei! er ikke aktiv
Gammel
Martis sin avatar
Veldig fint innlegg.
Postet 13-02-13 kl 18:32 av Martis Martis er ikke aktiv
Gammel
nokon sin avatar
Postet 13-02-13 kl 18:35 av nokon nokon er ikke aktiv
Gammel
Rabbit sin avatar
Så herlig skrevet.
Postet 13-02-13 kl 20:16 av Rabbit Rabbit er ikke aktiv
Gammel
gnuri sin avatar
Postet 14-02-13 kl 02:30 av gnuri gnuri er ikke aktiv
Gammel
oslo78 sin avatar
Så godt beskrevet! I kveld skal jeg jammen ringe bestevenninna mi - hun som var der så det holdt da det virkelig, virkelig røynet på. Takk for påminnelsen!
Postet 14-02-13 kl 11:14 av oslo78 oslo78 er ikke aktiv
Gammel
Pøblis sin avatar
Kjære Inagh! Du har et stort hjerte og et klokt hode og jeg elsker bloggen din - den gjør meg glad for å leve i en verden som ser ut som din.
Postet 14-02-13 kl 11:19 av Pøblis Pøblis er ikke aktiv
Gammel
Anne sin avatar
Det var så godt å se deg og alle de andre igjen!
Postet 14-02-13 kl 20:26 av Anne Anne er ikke aktiv
 
Nylige blogginnlegg av Inagh

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 05:06.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2022, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no