Fastet ikke i dag heller, har fått konstatert bihulebetennelse, og tar det heelt med ro, og koser meg med penicilin her.

Hørte igjen på denne sangen, som handler om Ramadan, og tenkte dele litt av den med dere:

Well, we’ve scanned the sky and we’ve sighted the moon
And we welcome the month of Ramadan
When we’ll fast together, all as one, to help and strengthen our iman [arabiske ordet for tro].

Ramadan begynner når månen er observert. Noen mener man må se den der man bor, noen mener det holder at en eller annen muslim, uansett hvor, har sett den, derfor begynner man noen ganger ulikt, men i år var det forbausende stor enighet om starten av Ramadan.

Det styrker virkelig ens tro at man faster, og gjør dette for Allah. Det er tungt, og det er slitsomt, men tanken på at vi gjør det for Allah, gjør det mye lettere.

As the sun lay sleeping, beneath the blanket of the night
We rise early to make suhur [måltidet om morgenen], before the white thread of light [fra Koranen, man skal faste fra det første lyset av morgen kommer].
We’re patient and kind, throughout our day
taking time to remember how to care
And when the sun has gone and we’ve made iftar [måltidet vi bryter fasten med],
we break our fast and we share.

Det er så lett å glemme at vi skal være tålmodige og snille i denne måneden. Mange mister tålmodigheten så lett, og når man er sulten er ofte tankene alle andre steder. I dag hadde vi en sånn dag her hjemme, selv om jeg ikke fastet, så var det bjeffing her fra morgen til kveld. Tror gubben og jeg har vært for lite sammen på dagtid, fordi når vi plutselig var det i dag, så ble det jaggu livlig her hehehe.

So many of our brothers and sisters, all across the land
They have no food to eat at all, and they need a helping hand
When we fast from morning ’til the night, to fulfill our faith’s command
We feel the hunger and thirst they feel, and it helps us to understand.

Det er noe av det viktigeste med Ramadan. Ved siden av det faktum at Allah har bedt oss om dette, uten noen årsak, at vi skal offre det vi er vant til denne måneden, så skal vi tenke på de som ikke har det så bra som oss. Vi kan faktisk bryte fasten på ett satt tidspunkt, mange kan ikke det, til vanlig, de går sultne flere dager i strekk... Dette har vi nå begynt å lære barna, og etter ide fra en søster i Oslo, så har vi begynt å spare penger en gang i uken, for å gi til de som ikke har det så bra som oss.

Da spiser vi noe lett og billig til middag, og de 50-60 kronene vi sparer på det, sender vi til noen som trenger det mer enn oss.

But, all too fast, the moon goes past, our month of blessings now has gone
But we’ll keep its spirit throughout the year, Everyday should be like Ramadan.

Om vi ikke faster hver dag, burde vi i alle fall tenke like mye på Allah, og gjøre like mye for Hans skyld, som det vi gjør i Ramadan, men... Hvor lett er det?