Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Adventskalenderbloggen

Før julen ringes inn - 13



Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Rangér dette innlegget

Før julen ringes inn - 13

Postet 13-12-19 kl 07:22 av Kalenderpiken

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
- 12. årgang -

13

[1 Lorien] [2 Tjorven] [3 Eia] [4 Java] [5 Che] [6 Helio] [7 Pappalille]
[8 Ingling] [9 Tallulah] [10 Candy Darling] [11 Fersken] [12 tink] [13 annemede] [14 m^2]
[15 Tangerine] [16 Blondie] [17 Albertine] [18 Mex] [19 Timar] [20 007]
[21 Pøblis] [22 star] [23 Hjertensfryd] [24 Toffskij]

Så fikk jeg 13. desember i år igjen.Forrige gang skrev jeg om den svenske feiringen, som var for en stor del en skjønnhetskonkurranse, denne gangen blir det litt mer religionshistorie, klippet fra religionsoraklene.no

Luciafeiringen i desember er fremdeles en av de største og mest populære førjulsfestene i norske skoler og barnehager. I hvite skjorter med belter av glitter eller røde bånd går barna i tog og deler ut de karakteristiske lussekattene mens de synger Luciasangen og holder i sine batteridrevne elektriske lys. Aller fremst i prosesjonen går den som får være dagens «Lucia», en pike (eller, i progressive barnehager, gjerne en gutt) som bærer en lyskrans på hodet. Disse prosesjonene er et av de mest kjente ritualene som innleder juletiden for norske barn, et ritual de også møter på i flere varianter gjennom populærkulturen. Både i barnebøker, musikkvideoer og i NRKs adventskalendere på Barne-TV feires Lucia. Dette bidrar til å bringe ritualene ut av den enkelte barnehage eller skole. Gjennom medias fremstillinger av Luciafeiring fremheves og forsterkes visse tradisjoner og ritualer, og skaper dermed forventninger som barna igjen tar med seg tilbake til sin lokale feiring.

Det kan i utgangspunktet virke underlig at en katolsk helgen med ellers liten utbredelse utover sin italienske hjemby har slått så godt an i Skandinavia. I Syrakus på Sicilia, der Lucia er skytshelgen, har feiringene den 13. desember en ganske annen form. Her bæres en sølvstatue av helgenen i prosesjon gjennom gatene, først den 13. desember, og så en annen rute gjennom byen den 20. desember.

Middelalderens norske «Lussinatt» var også noe ganske annet enn den Luciafeiring vi kjenner til i dag. Den gang sammenfalt 13. desember med vintersolverv, og var derfor regnet som den lengste natten i året. Både før og under kristendommens innføring forbandt folk «Lussi» med farlige krefter, og man skulle helst ikke gå ut etter mørket hadde falt på om man skulle unngå å bli revet bort av det ville følget med skumle vesener som fór forbi. I folketroen ble Lussi koblet til både til den falne engelen Lucifer og til Adams første hustru, den demoniske Lilith, kjent fra middelalderens folketro. Bortsett fra datoen og navnelikheten hadde Lussi altså lite til felles med den Lucia som feires i moderne tid.

I middelalderens mest populære samling av helgenfortellinger, nedtegnet av Jacobus de Voragine, fortelles det at navnet Lucia kommer av lys, på latin lux, som i bøyd genitivsform heter lucis. Videre fortelles det at lys er vakkert, og at navnet derfor viser hvordan Lucia var bærer av jomfrudommens skjønnhet og av ren, uplettet kjærlighet.

Som alle andre helgener feires også Lucia på sin dødsdag. I tidligkristen tradisjon ble dødsdagen omtalt som fødselsdagen, fordi det var da martyrene i følge læren ble født inn i det evige liv. Dødsdagen blir dermed en festdag som understreker den kristne frelseslærens koblinger mellom fødsel, død og evig liv.

Fortellingen om Lucia følger stort sett de samme mønstrene som vi finner i fortellingene om andre navngitte og ikke navngitte jomfrumartyrer. I Jacobus de Voragines versjon i De gyldne legender (Legenda Aurea) fortelles det hvordan Lucia dro sammen med sin mor til den hellige Agathas grav. Moren blir helbredet fra en langvarig sykdom etter at jomfrumartyren Agatha har vist seg for Lucia i en drøm, og da bestemmer Lucia og moren seg for å gi alle sine eiendeler til fattige. Når de så ikke har mer å gi, sier Lucia at hun gir seg selv som en gave til Gud. Hennes forlovede fortviler og prøve å presse henne til å la være. Hun tar til motmæle, og lar seg ikke stoppe av hans argumenter, men viser teologisk innsikt og retoriske evner som gjør at han til slutt må gi tapt. Han tilkaller da noen bordelleiere og sier til dem at de kan ta henne med seg. På overnaturlig vis blir hun som låst fast i bakken. Hun ikke til å rikke, og verken tusen menn, tusen okser eller engang trollmenn klarer å flytte henne fra stedet hun står. Selv med et sverd i halsen fortsetter hun å vitne for sin tro, og først da prestene kommer og gir henne nattverden overgir hun seg til døden. I en annen versjon fortelles det hvordan forloveden hennes lovpriser de vakre øynene hennes. Da river hun dem ut og sender dem til ham med beskjed om at hun fortsatt ikke vil gifte seg med ham. Dette er bakgrunn for at Lucia i kunsten ofte fremstilles med to øyne på et fat. I fagdidaktikken for barnehage og småtrinn (1-4 klasse) understrekes det gjerne at man bør tone ned de groteske skildringene av Lucias martyrium og heller fremheve henne som lysbærer og en som gjorde gode gjerninger.

Moderne Luciafester med tog og sang ble innført til Norge via Sverige. Svenskenes prosesjoner kan spores tilbake til 1930-tallet. Kulturviter Ørnulf Hodne sammenligner dem med kommersialiserte karnevalsopptog og missekonkurranser. I dagens Norge er det som sagt særlig barnehager og småtrinnet på skolen som går i tog og besøker institusjoner i nærmiljøet.
Den norske kirke har ingen offisiell markering av Lucia-dagen i sine kalendere. Likevel har mange lokale menigheter tradisjon for å markere dagen med Luciakonserter eller familiefester. På samme måte som Allehelgensfeiring, pilegrimsferd og julekonserter må altså også Luciaritualene regnes med når det store bildet av religiøs endring og dagens religiøse praksis i Norge skal tegnes.



Som rødhåret, ble jeg aldri valgt til å være Lucia, kanskje derfor jeg synes at det var så fantastisk med Jul i Svingen hvor det var en ikke-blond som fikk være Lucia.



Og til slutt, den fantastiske Ingrid Bjørnov sin historie om Lucia.

Kommentarer totalt 21

Kommentarer

Gammel
Che sin avatar
Jeg kjenner en del svensker og ingen tvil om at deres forhold til Lucia er noe helt annen enn vår.
Postet 13-12-19 kl 09:08 av Che Che er ikke aktiv
Gammel
Blondie sin avatar
Håh, det der med utvelgelse av Lucia har vakt harme for mange. Jeg var blond, men fikk ikke være fordi jeg hadde briller.
Postet 13-12-19 kl 09:28 av Blondie Blondie er ikke aktiv
Gammel
Heilo sin avatar
Jeg gikk i progressiv barnehage allerede for snart 40 år siden og der var det trekking blant alle barna (også guttene) for å bestemme hvem som skulle gå først med luciakrone. Jeg har ellers inntrykk av at lucia-presset er større på Østlandet enn i Nord-Norge? Sånne opptog på morgenen med foreldre tilstede har ikke blitt praktisert i mine barns barnehagetid, men en gang var det luciatog på en såkalt sangsamling på barneskolen der foreldrene var invitert.

Jeg sov dårlig i natt så da ble det nystekte lussekatter til frokost til hele familien i dag. Det beste med det var at 12-åringen viste tydelig at hun både ble veldig glad for det og takket meg for at jeg hadde lagt ned ekstra innsats.
Postet 13-12-19 kl 09:51 av Heilo Heilo er ikke aktiv
Gammel
Tallulah sin avatar
Min søster som bor i Sverige forteller at hvert år faller de svenske Luciaene om som fluer, fordi de står så lenge og puster inn avgasser fra stearinlysene. Også schmokker de hodet i steinkirkegulvet. Men har man Stockholmslucia på CVn kan man få hvilken som helst konsulentjobb.
Postet 13-12-19 kl 09:55 av Tallulah Tallulah er ikke aktiv
Gammel
Toffskij sin avatar
Jeg fikk aldri være Lucia, men begge døtrene mine ble Lucia etter et strengt ansiennitetsprinsipp i den (progressive) barnehagen sin. Jeg må jo innrømme at det var litt stas.

Svenskene er gærne, men jeg elsker dem litt likevel. Og til sommeren skal jeg til Siracusa!
Postet 13-12-19 kl 10:02 av Toffskij Toffskij er ikke aktiv
Gammel
Maverick sin avatar
Altså, her har jeg endelig klart å produsere et blondt og langhåret pikebarn, og så velger barnehagen en mørkhåret Lucia? Politisk korrekthet på sitt aller mest krenkende.

... er selvfølgelig allerede i gang med kronikken.
Postet 13-12-19 kl 10:09 av Maverick Maverick er ikke aktiv
Gammel
Heilo sin avatar
Mave. Jeg synes barnehagene burde ta mer hensyn til foreldrene ved utvelgelse av Lucia. Hvem av mødrene fortjener det mest lissom?
Postet 13-12-19 kl 10:17 av Heilo Heilo er ikke aktiv
Gammel
Input sin avatar
Sønnen min hadde lange, blonde krøller da han gikk i barnehagen og fikk være Lucia. Sikkert bare pga. håret, som vi selvfølgelig hadde spart i flere år bare for å få den æren.
Postet 13-12-19 kl 10:27 av Input Input er ikke aktiv
Gammel
tink sin avatar
Jeg tenner et lys for deg i dag Mave!

Og får bake lussekatter i arbeidstida.

Hadde en semiprogressiv lærer, de med langt mørkt hår fikk være Lucia. Men ikke de med piggsveis og rottehale...
Postet 13-12-19 kl 10:31 av tink tink er ikke aktiv
Gammel
Taien sin avatar
Jeg var mørkhåret og ble aldri vurdert til Lucia engang. Derimot måtte jeg ALLTID passe på noen av dem som var mindre enn meg.
Postet 13-12-19 kl 10:47 av Taien Taien er ikke aktiv
Gammel
Pelle sin avatar
Aldri vært Lucia, og mitt ekstremblonde pikebarn har heller ikke vært - fordi det ble den mørkhårede muslimske venninnen. Akk, hvilke traumer (neida).

Hadde en artig Luciadiskusjon i lunsjen i går, der min kollega fra Slovakia fortalte om en slovakisk Luciatradisjon (ifølge henne), der man gikk med kjepper og slo hverandre, og politiet var ute og passet på - og det var alldeles ikke noe man feiret i skole og barnehage. Noen som vet mer om den varianten?
Postet 13-12-19 kl 11:23 av Pelle Pelle er ikke aktiv
Gammel
Candy Darling sin avatar
Haha, fantastisk luke, særlig Bjørnov! Vi hadde faktisk en reell fight mellom de to blonde langhårede jentene, Tone og Malin, i 2c på 70-tallet. Det var et morsomt gjensyn med minnene.
Postet 13-12-19 kl 11:38 av Candy Darling Candy Darling er ikke aktiv
Gammel
Polyanna sin avatar
Altså, jeg har vært så naiv at jeg trodde ikke man drev med sånt i Norge mer!

I vår barnehage mener jeg alle de eldste jentene gikk fremst sammen med luciakrone. To og to eller noe. Det var i hvert fall ikke bare en, og det var både høytidelig, søtt og rørende.

Tror det har vært lignende på skolen også, mener at det er ett trinn som går rundt på skolen til de andre. Må sjekke med unga senere i dag.

Og så har det vært litt mikkmakk rundt lussekattene, selvsagt, når noen ikke skal ha mel, noen ikke melk, noen ingen av delene, noen er "allergiske mot sukker", og litt sånt. Men det har gått seg til, tror jeg.
Postet 13-12-19 kl 12:01 av Polyanna Polyanna er ikke aktiv
Gammel
Esme sin avatar
Kjempefin luke!
Toffskij: Jeg skal også til Sicilia i sommer i nærheten av Siracusa. Du har kanskje fått med deg at Caffe Sicilia i Noto er beskrevet i Chef’s Table? Verdens beste granita?
Postet 13-12-19 kl 12:38 av Esme Esme er ikke aktiv
Gammel
Polyanna sin avatar
Ja, og takk for Bjørnov!

Den er veldig morsom, særlig siden hun ikke klarer å holde seg alvorlig selv.
Postet 13-12-19 kl 12:54 av Polyanna Polyanna er ikke aktiv
Gammel
annemede sin avatar
Og i dag tidlig var det intervju på nrk hordaland med to skjønne jenter i Lucia-toget, som ikke ville slutte å synge. Journalisten hadde vanskelig for å komme gjennom med spørsmålene.
Postet 13-12-19 kl 14:06 av annemede annemede er ikke aktiv
Gammel
LilleT sin avatar
Takk for fin luke!

Engstelige meg ble sjeleglad da det ble vanlig å bruke elekstriske lys. Før det var jeg alltid livredd for at noen skulle sette fyr på hverandre. :skrekk:
Postet 13-12-19 kl 14:45 av LilleT LilleT er ikke aktiv
Gammel
Novla sin avatar
Sønnen min (med kort, mørkeblondt hår) var Lucia i barnehagen i fjor. Han kunne vanskelig ha brydd seg mindre om hele Luciagreia.
Postet 13-12-19 kl 14:57 av Novla Novla er ikke aktiv
Gammel
Mex sin avatar
Jeg må innrømme at jeg er litt glad for at jeg ikke lenger har barnehagebarn og må stille på slike Luciatog tidlig en morgen. Det har vært nok av ganger hvor ungene ikke har hatt lyst å gå i toget (og da tilhørende hyling og skriking), for at de ikke har villet ha på lucia kjole/skjorte, eller at den har vært for trang, eller de har ville ha glitter rundt livet og mor hadde ikke hatt med glitter til å ha rundt livet, og så har det vært for kaldt, eller så har det vært for vått .. og jah..
(Barnehagen har alltid hatt det ute)

Ja, nei, såh. Moro luke!
Lærte litt nytt faktisk.
Postet 13-12-19 kl 15:48 av Mex Mex er ikke aktiv
Gammel
Che sin avatar
Jeg kan for øvrig «svart senker natten seg» på blokkfløyte. Både 1. Og 2. stemme. Vi valgte det som instrument da vi gikk luciatog på barneskolen. (Vi var «den snille klassen» og skolen valge å bruke oss til oppgaven to år på rad. - ikke noe «alle med», der i gården)
Postet 13-12-19 kl 17:09 av Che Che er ikke aktiv
Gammel
Toffskij sin avatar
Esme, I know! Skal definitivt til Noto!
Postet 13-12-19 kl 20:10 av Toffskij Toffskij er ikke aktiv
 
Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 20:31.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2020, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no