Etter en lang, fin, travel sommer kom hverdagslivet snikende inn på oss. Hverdagslivet og øylivet. Ferielivet har vært befriende fritt for (krevende) rutiner, ingen kan si at frokost i slåbrok i 9-tiden til Nitimen er noe annet enn feriestemning. Det er ikke det at vi har tatt livet med ro akkurat - det har vært nok som har skjedd.

Med barnehage- og skoleoppstart, kommer morgenrutiner og ettermiddagsrutiner, og med det et fergeliv. Der man før kastet et blikk på rutetabellen og tenkte - "hvis jeg ikke rekker denne blir det neste...", innføres nå skolefergen. Den som må rekkes for å rekke skolebussen og komme presis til skolestart kl 8.25.
Det var brutalt da første skoledag startet opp 15.8, en hel uke før vi hadde lagt inn i kalenderen. Men vi hadde varmet opp med barnehageoppstart i forkant, og tidlige fergeturer i solskinn og øsende regnvær. Og når man har en 6.klassing, går det meste av seg selv.

Vi har det fint. Det er travelt, og støvet har ikke lagt seg helt i Oslo. Kanskje mest for mannen, men jeg har vært tilbake selv. Men jeg savner ikke byen, jeg savner folka. Om en stund, når det er soveplasser nok og litt mer komfort, gleder jeg meg til å invitere.