melankolia

Det er ikke til å komme fra at jeg baserer mye av livet mitt på tillit. Tillit til at toget går når det skal. Til at andre stopper på røde lys. Til at værmeldingen stemmer.

Tillit til at banken passer på pengene mine, andre på nøklene. Til at pedleder i barnehagen bryr seg om mitt barns utvikling. Til at andre kildesorterer for vårt felles miljø. Til at det alltid blir en ny dag. Tillit til enkeltpersoner - til at mannen min alltid bryr seg om oss, om hva som er best for vår hverdag...

Observatøren

Det er ikke til å komme fra, om 12 uker er vi på flyttefot til Øya for et år. Selv om det meste handler om oppussing; panel på vegger og male gulv, sparkle tak og lage kjøkken, er det en ting som har ligget i bakgrunnen og ulmet.

Hva med alle tingene?

Jeg tenker ikke på møblene. Jeg tenker på bøker. Papirer. DVD-er. Duplo. Klær som er for små eller store, som ligger på vent til neste høst eller til barnebarn. Pinner. Steiner. Tegninger. Lekebiler. Babyleker. Garn....

Observatøren

I never had that many friends growing up
So I learned to be okay with just me
Just me, just me, just me

...

And I'll be fine on the outside

So I just sit in my room
After hours with the moon
And think of who knows my name
Would you cry if I died?
Would you remember my face?

So I left home
I packed up and I moved far away
From my past one day
And I laughed
I laughed, I...

Observatøren

Slutten er vakrest
hvisker svaberget og
løfter den brune kroppen
din litt nærmere solen
vakrest er slutten og
august presangen til
dem med hjerte
for sirisser
rognebær og
solnedganger

(Arne Ruste, "Askeladd", 1973)

Sola har varmet oss hele juli. Det har vært lange, lyse, varme netter, med stillestående luft og svette selv etter kveldsbad ment å virke svalende.

Det er salte striper...

Observatøren