Borddekking
Selskap er en viktig del av julen. Hyggelige gjester og god mat og drikke, er de viktigste ingrediensene for meg, men man skal heller ikke undervurdere verdien av et vakkert dekket bord.

Men hvordan dekker man egentlig et vakkert bord? Det finnes det selvsagt regler for. De kan man følge eller velge å ignorere akkurat som man vil, men jeg syns det var gøy å lære å dekke et bord etter alle kunstens regler. Og det er nerder nok på FP til at jeg regner med at flere vil ha moro av å få korrekt borddekking demonstrert.

Dette bildet oppsummerer alt man trenger å vite. Det er et bord dekket til treretters middag.



Var det vanskelig å skjønne? Her kommer en detaljert beskrivelse:

• Stolene skal stå rett overfor hverandre på hver side av bordet.
• Bruk tommel til å måle avstanden fra bordkant til tallerken. 2–2,5 cm eller frem til første tommelledd, er fint.
• Alt bestikk (unntatt dessert) skal ligge langs bunnlinja til tallerkenen. (Grønn linje 1). På bildet ser det ut som om bestikket ligger litt høyere enn tallerkenen, men det er en illusjon. De ligger helt på linje.
• Ved flere retter skal bestikket til første rett alltid ligge ytterst. Til treretter ligger forrettbestikk ytterst, hovedrett innerst og dessertbestikk over tallerkenen.
• Hvis det er suppe til forrett: Bruk middagsskje, ikke dessertskje. Middagsskjeen skal ligge ved siden av kniven, ikke sammen med dessertskjeen.
• Bestikket skal ligge nær kanten av tallerkenen, men aldri under tallerkenen. (Tall 2)
• Alle bestikkdeler skal ligge på linje med bestikket på motsatt side av bordet. (Rosa linjer)
• Dessertbestikket skal ha lenger avstand til tallerkenen enn kniven og gaffelen. Dessertskjeen skal ha skaftet vendt mot høyre, slik at det er lett å plukke opp (for høyrehendte).
• Dessertoppdekkingen skal gjerne ha både skje og gaffel, så gjestene kan velge om de vil spise desserten med skje eller gaffel. Kakegaffelen skal i så fall ligge under skjeen, nærmest tallerkenen. Den skal ha skaftet motsatt vei fra skjeen.
• Dessertbestikket skal være sentrert i forhold til tallerkenen og være på linje med dessertbestikket på andre siden av bordet (Røde linjer) og dessertbestikket til nabokuverten. (Gul linje.)
• Glass: Akkurat som for bestikket: det som skal brukes først skal stå lengst til høyre. Fra høyre på bildet øverst ser du: vannglass, forrettglass og hovedrettglass. (Blå linje 3)
• For å spare plass, kan man også sette vannglasset over vinglassene, slik at de danner en trekant. Dette er aktuelt når det er trangt rundt bordet eller når man har mange retter. (Se bilde under.)
  

• Innerste glass (hovedrettglasset) skal stå i skjæringspunktet mellom dessertskjeen og hovedrettkniven (Grønn linje 4)
• Glassene skal stå ganske tett sammen. De skal stå på linje, på skrå. Glassene på begge sider av bordet skal danne en sammenhengende linje. (Blå linje 5).
• Akevittglass kan plasseres foran vinglassene eller ved siden av ølglasset. (Se bilde under)

• Servietter: Seglet er en enkel og elegant variant. Se video.

• Dekorasjoner (eksempelvis blomster og lys) står i midten, mest mulig symmetrisk. Høye dekorasjoner skal aldri stå mellom gjestene.

Sluttprodukt:



Noen greie kjøreregler avslutningsvis:

• Så lenge det er symmetrisk, går det meste bra.
• Alt trenger ikke være korrekt. Bruk det du har. Jeg har arvet sølvtøy i tre ulike mønster. Det fungerer helt strålende.

Denne demonstrasjonen er gjort uten duk, for å få bedre kontrast mellom elementene på bordet.

Instruksjonene er i henhold til reglene fra Restaurant og matfag, Strinda vgs. Takk til Minsta for instrukser og serviettbretting.