Takk for bra tips! Da vet jeg det til siden. Det ble Opland Burger likevel, måtte bare bestille en halv time før vi egentlig hadde tenkt å spise.

til Mex.

Og JA! til vinrød paljettkjole til Eowyn - det er nok en nydelig farge til deg. Og paljetter er alltid innafor på julebord.

Ellers kan jeg melde at jeg liker både opera og fotball :rundograus: og at jeg akkurat har fått tidenes fineste votter overlevert fra en strikkende FP'er.

Og at det er kaldt på kontoret mitt og ikke spesielt ryddig heller.

Absolutt ja til vinrød paljettkjole på Eowyn. Med dine farger må du bli nydelig i det.

Jeg har nettopp hatt en telefon fra oppskjørtet tenåring. Det har gått opp for henne at hun har brukt hele dagen på å ikke få gjort noe og nå må hun droppe avtale med venninne for å gjøre det alt sammen. Jeg har trøstet og formanet i like doser og håper at jeg har fått gjennom at det i hvert fall er bortkastet å bruke enda mer tid på å sutre over den tiden hun allerede har kastet bort. Bedre å komme i gang med det hun skulle ha gjort og ta tur med venninne i kveld. Det er ikke lett å begynne å bli voksen og måtte ta ansvar for egne valg.

Det blir mange FP'ere på Operaen i kveld. Jeg skal lufte min gamle mor. Gleder meg til å høre Hui He.

Gled dere, også forventer jeg rapport etterpå. Det er jo min favorittoppsetning.

Hu hei.

Jeg må bruke fredagskvelden på å male. Jeg vil jo ikke det! Det viser seg at mannen ikke synes det er så fint med alle stuemøblene, derav tre store skap/bokhyller, plassert midt på golvet, og siden jeg har satt i gang dette, så får jeg vel bare gyve løs på andre strøk og gjøre meg ferdig. Blir fint, da!

God malings, Matilda! Og stor på Mex, det høres i overkant tøft ut.

Vi har hatt hjemmekontor med innlagt legebesøk for småjentene, det har vært begrenset effektivt men til dels veldig hyggelig. Nå sover de, og jeg skal synke ned i sofakroken og bli servert taco av en fin mann. I morgen blir det lesebonanza før besøk, så jeg spår en tidlig kveld.

Jeg er full av nyvasket (her prøvde jeg å skrive nyrøsket) sjel og har oppdaget Madame Butterfly på ordentlig. For en forestilling og for en sanger. Nydelig scene, flott samspill, nært og gripende og ståpels store deler av kvelden. Jeg er så glad jeg fikk oppleve denne forestillingen.

Fantastisk forestilling! (Hadde forresten godt utbytte av Duolingo-italiensken min!)

Åh! Er ikke slutten bare helt utrolig gripende?

Jeg klarte å samle meg skikkelig når jeg kom hjem, hadde gråten i halsen hele veien hjem på trikken.

Det er noe vidunderlig når du får kjenne på hele spekteret av følelsene i løpet av noen få timer.

Jeg er nyfrelst!

Ja, det er jo det opera på sitt beste kan by på – digre følelser i destillert form – og denne leverte i bøtter og spann. Om man ikke likte dette, kan man bare droppe opera for godt.

Jeg grein skikkelig av åpningen på andre akt, der hun forestiller seg hvordan det skal bli når Pinkertons skip endelig en gang kommer inn. Snakk om å legge hodet på hoggestabben.

Åja, det og var trist. Men når hun knyter bind for øynene på sønnen sin, da brister det virkelig for meg.

Jeg og!

Nå er jeg veldig spent på hva Divine syns.

Divine

Jo takk, Divine likte det. Jeg synes Hui He var aldeles strålende. Hun var veldig uttrykksfull, og hadde en fantastisk stemme. Dette var mye mindre skrikende enn den versjonen jeg har "øvd meg" på på Spotify. Jeg ble ikke rørt av forestillingen. Det er noe med operaformatet som gjør at jeg ikke lar meg bevege. Jeg ble faktisk mer rørt under introduksjonen, da hadde jeg faktisk tårer i øynene på slutten da hun som presenterte, snakket om Butterflys skjebne. Jeg regner med at man skal være udelt positiv til Butterfly, men jeg syntes hun kunne være litt irriterende, rett og slett.

Butterfly er jo fryktelig naiv og det er jo litt irriterende, samtidig så er det jo noe med måten hun håper og håper og håper på.

Hun er jo bare 15–18 år, stakkars.

Og til opera å være er jo historien i Butterfly svært så realistisk og utbygd. Turandot, sier nå bare jeg.

Kanskje det var det som var irriterende – nemlig å kjenne seg igjen i det der ungdommelige, uendelige håpet.

Jeg kjører mer folkelig stil og ser konsertopptak med Leonard Cohen fra 2009.

Jeg har vært ute med nye kollegaer og er pærefull. Hurra!