En venninne har en sønn som er lett funksjonshemmet. Han er svært nærsynt, og trenger litt spesiell tilrettelegging. I høst begynte han på skolen.

Det er snart ett år siden innskrivingen på skolen, og allerede før det tok foreldrene kontakt med skolen for å gjøre dem oppmerksomme på hans spesielle behov.

Nå er skoleåret godt i gang, og - vel - noen tilrettelegginger har de greid å få til. Men skolen som bygning er jo en tragedie for en som nesten ikke ser. Og ingenting er gjort. Foreldrene tok opp enkle ting som å henge opp en gardin eller sette på noen godt synlige klistremerker på noen store glassvinduer, sånn at ikke gutten skulle gå rett på dem i den tro at det var åpent. De tok opp behovet for godt med lys og tydelige symboler eller farger for å lede gutten på riktig veg.

I samarbeid med diverse hjelpeinstanser var det et ønske om å tilrettelegge slik at gutten mest mulig kan greie seg selv.

Men nei. Skolen har ikke penger, de. Så i stedet for å tilrettelegge bygget og utearealet sånn at han kunne greid seg selv, er han avhengig av assistent som følger han rundt hele dagen.

Jeg blir så oppgitt og frustrert på deres vegne! Her snakker vi om en gutt som er helt normalt utrustet mentalt sett, og som kunne greid seg på egenhånd hvis de bare hadde tilrettelagt med noen småting. I stedet blir han gående der sammen med assistenten sin, og blir en outsider.

Det burde ikke være lov å drive skoler som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming.