Hva er julen for meg?
En gang, var den krangling om hvem som skulle være hvor og hvorfor. Det var drikking, slossing og tårer ispedd litt dårlig samvittighet for at man ikke kunne være hos alle på en gang.
Men så skjedde det noe, det kom ei lita jente inn i livet mitt, og plutselig var julen noe helt annet.
Plutselig var julen spenning, håp og nye tradisjoner. Jeg hadde lyst å ha julepynt i huset, lyst å markere julen på et vis. Lyst å kjenne på håpet, og den forsiktige gleden som lurer seg frem når jeg ser på engler og nisser i butikkene.

I år skaper vi nye tradisjoner, vi lager våre egne tradisjoner og skaper vår egen glede. Forventningen jeg nå kjenner, forventning over hvordan den lille vil reagere på alt, den er så god å kjenne på.
For å markere litt av denne forventningen, vil jeg dele den eneste julesangen som noen sinne har betydd noe for meg med dere. (Kassetten den var på er dessverre ødelagt, så om noen kjenner den igjen og har den liggende så skulle jeg gjerne ha likt å høre den igjen en gang.)

Du skal nok en gang oppleve, at det atter er blitt jul,
og at du får være med i denne stund.
Selv om sengen er ditt hjem, selv om ensomheten rår,
og du føler du er glemt og utenfor…

Du har gjort det du har maktet, du er slitt og gammel nå, Vi bygger videre på det du bygde på.
Det du bygde, det du skapte, vil for alltid være her, du skal vite at vi alle har deg kjær.

Jeg vet at tonene fra denne sang, de er en fattig trøst,
Kanskje jeg gråter kanskje smiler i mitt brøst,
Også jeg kan bli så gammel, for det er jo livets gang,
Kanskje er det dine ord, som er i denne sang.

Du har gjort det du har maktet, du er slitt og gammel nå, Vi bygger videre på det du bygde på.
Det du bygde, det du skapte, vil for alltid være her, du skal vite at vi alle har deg kjær.
Du har gjort det du har maktet, du er slitt og gammel nå, Vi bygger videre på det du bygde på.
Det du bygde, det du skapte, vil for alltid være her, du er med oss, selv om du må være der…

Jeg vet ikke hva som gjør denne sangen så spesiell, kanskje det er sårheten, den speiler. Den gamle som sitter alene i julen, og familiene som hedrer sine gamle og kanskje døde. Uansett så er den utrolig sår og trist for meg, samtidig som den er det eneste gode juleminnet jeg har.
I år skal vi lage nye minner, samtidig som vi vet at to av våre gamle snart ikke er mer. Min kjære farmor som alltid tok seg av meg når ting var vanskelig er ikke lengre tilstede for oss i denne verden. Sykdommen hennes tar henne fra oss så alt for tidlig og på en så utrolig grusom måte, det er ikke det samme med skallet av det mennesket hun engang var, hun eier jo ikke sine minner lengre. I år skal vi lage tradisjon der vi snakker om våre gamle, på den ene eller den andre måten. Vi skal tenne lys for dem som er borte, og skape minner om dem som enda er her.
Julen har og en annen betydning for meg. Det var i julen jeg mistet min aller beste venn. I år markerer vi 10 år siden han valgte å gå bort. I år skal jeg ikke gråte på graven hans, i år skal jeg henge opp en glasskule og sende et smil hans retning. Det er litt ironisk at jeg fikk akkurat denne datoen for kalenderen, det var den datoen vi skulle ha giftet oss.
Dette blir dagen jeg minnes mine kjære som ikke finnes mer, dagen jeg tenner lys for alle jeg er glad i. Dagen for ettertanke og dagen for å kvitte seg med gamle julespøkelser. Tenn et lys sammen med meg, for å minnes dine, og sett av et par minutter til å tenke på dem som ikke er, på en fin og rolig måte. Finn et hyggelig minne, ta det frem og smil. Så kan du rette ryggen og gå inn i resten av julestria, vel vitende om at du tok et lite pusterom sammen med dem du savner.

For å gi andre mennesker muligheter har jeg også handlet inn flere Sally Ann produkter, summen jeg brukte ble kalkulert på antall medlemmer her inne slik at det på en måte var foreldreportalen som bidro.

Med dette ønsker jeg dere alle en fredelig og god julefeiring. Måtte dere alle skape minst et godt minne til fremtidige feiringer i år.