- 12. desember er nasjonaldag i Kenya.

- Peggy og Pia har navnedag.

- Noen kjente personer som ble født 12. desember er Gustave Flaubert (1821), Edvard Munch (1863), Frank Sinatra (1915), Kjell og Tore Bjørnsen (1943), Petter Brønn (1951), Erik Hillestad (1951) og Joika (1977).


Vi er nå 12 dager fra julaften og juleforberedelsene går inn i en litt intens sluttfase for mange. Jeg trodde vel egentlig at det gikk greit med meg, helt til tirsdagen som var. Da sluttet hjernen min rett og slett helt å fungere og stresset tok over livet mitt. Forberede jul OG gjøre det jeg vanligvis gjør ble rett og slett for mye.



En dag i desember (historie fra virkeligheten)

En fin morgen
Det har kommet til 10 desember og hun tumler seg ut av hulen sin til riktig tidspunkt denne vakre morgenen. Det er lite trafikk på vei til jobben og alt går fint, men allerede klokken 0930 begynner det å komme skyer på himmelen, på denne desemberdagen som skal bli en av de mer spesielle dagene i desember for hennes del.

Mørke skyer
Hun sitter på pulten sin og gjør det hun pleier, med julemusikk på ørene, ro i sjela og kaffe i koppen, og aner fred og ingen fare i det sjefen kommer innom. «Vi har ukesmøte nå, Joika». Oi. Hun skynder seg til møtet, bare en liten halvtime forsinket. Tenker "okei, slikt skjer". Tilbake på pulten sin en halvtime senere så fortsetter hun med ukens gjøremål en stakket stund da det plutselig skjer igjen. Kalenderen sier pling og forteller henne at hun skal være på foreldresamtale på Podens skole om 20 minutter. Jammen flaks at hun kjører i dag! På vei ut døren svipper hun raskt innom toalettet for å snyte sin forkjølte nese, deretter kaster hun seg inn i bilen og ut garasjedøra i full fart. I det hun kjører ut garasjedøren begynner hun å lete etter mobilen sin, som på mystisk vis har forsvunnet på veien mellom pulten og bilen et sted. Så hun skjønner at her må hun gjøre en kjapp retrett. Hun rygger inn i garasjen igjen og løper opp på kontoret for å se om mobilen er på pulten hennes. Det er den ikke. Svett. Ut igjen, og nå må hun bare kjøre fort som fy til den foreldresamtalen. Hun ankommer skolen til Poden til noenlunde rett tidspunkt og oppdager at jakken ikke er noe sted. Oi, hun har visst glemt å ta på seg jakke denne dagen(!). Ikke lenger så svett nå.

Glemt
Vel hjemme igjen etter samtalen fortsetter hun jobben med å spore opp mobilen sin. Får først en kollega til å lete igjennom plassen på jobb en gang til, og sender etter det like gjerne en mail til hele Oslo-gruppen for å få fortgang på sakene. Og responsen lar ikke vente på seg. Mobilen hadde hun visst lagt igjen på toalettet i det hun løp ut fra kontoret for å rekke foreldresamtalen… Ja, ja. Den får ligge på jobb, hun klarer seg da fint uten mobilen en kveld! Hun er rett og slett sånn passe kokt i toppen etter en dag med mye overraskelser og velger ikke å hente den. 




Sammenbruddet
Neste morgen gryr, fuglene kvitrer og hun skal kjøre til jobb igjen. Ankommer garasjen denne dagen også, og ser med en gang at noe ikke er som det skal. Veldig så lyst det er inni bilen da? F…!!!! Det er jo lov å håpe, så hun setter seg inn i bilen for å gi lille Truls en siste sjanse, men neida. Batteriet er flatt. Hyl! Hun har ikke greie på biler, men tenker at ja, ja…dette går fint, hun kan jo tross alt bare ta bussen til jobb. Graver igjennom vesken og leter etter mobilen sin og kommer brutalt på at mobilen MED bussbillettappen ligger på jobb… og hun har verken cash eller bussbillett liggende. Har i tillegg senebetennelse i foten, så har i praksis gåforbud, så å gå til jobb (45 min) utgår da. Så begynner hun frenetisk å lete etter småpenger. Graver igjennom vesker, kjøkkenskuffen med rot og jakkelommer og i kriker og kroker. Finner en liten formue i utenlandsk valuta og femtiøringer, men lite norske gyldige mynter. Hun klarer til slutt å skrape sammen 32,50 noe som er akkurat 17,50 for lite. Det vil si, i praksis er det 25 kr for lite siden det er mye femtiøringer, og femtiøringer ikke kan brukes lenger. Hun foretar nå en desperat ringerunde for å finne seg en sjåfør til jobb, for hun har et viktig møte hun må rekke (som hun faktisk husket på ). Faren hennes svarer på andre forsøk (hun ringer fra Podens mobil) og han sier at samboeren har tatt bilen til jobb. Kjæresten er langt unna, så han kan ikke. Moren er på jobb, men samboeren hennes kan kanskje (lenge leve skilsmissefamilien)…. Og det kan han! Han må bare vekkes først. Dagens helt heter altså Bjørn og han kjører henne til jobb med søvn i øynene, uten morgendusj og uten kaffekopp i kroppen. Hurra!

Lysere tider
Hun fullfører sine 24 timer med «uflaks» med å søle en kopp kaffe utover tastaturet sitt i det hun ankommer jobb. Men hei, hun er på plass og nesten i rute og hun har et ekstra tastatur liggende. Kommer riktignok ti minutter for sent til møtet, men herfra snur dagen. Heldigvis.

Lærdom
Lærdommen må være at det sjelden lønner seg å stresse… Ta dagene med ro og pass på at hodet henger fast på kroppen når du går ut om morgenen.


Vil ønske alle en avslappet førjulstid og et fantastisk 2015. Avslutter med en av mine julefavoritter (som ikke er så vanlig i Norge?) sunget av selveste Frank Sinatra som ville blitt 99 år i dag.

(Kilde: )


Julehilsener fra Joika