Kjenner jeg beveger meg litt på ukjent grunn her, men går ut i fra at det stort sett fungerer på samme måte som dagbøker gjorde i min pur ungdom.... man skriver ivrig og dyptgående i starten og så dabber det drastisk av :ærlig med seg selv:
Lover at jeg denne gangen ikke skal fylle sidene med "kjære dagbok, har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har skrevet på så lenge. Jeg lover å bli flinkere"
Har forresten forstått det slik at flere har dagbøker liggende nedpakket i skuffer og skap med noe lunde lignende ordlyd ... noe som får meg til å undre på hvorfor vi i alle dager så det som en nødvendighet å unnskylde til denne dagboken?! Den var jo høyst hemmelig, hadde gjerne to tre låser på seg og var bønnhørlig gjemt på plasser der en trodde ingen ville oppdage den. Er det slik at dagboken i seg selv er et "vesen"? En stiler jo forresten alle innleggende til dagboken, så da er det kanskje naturlig at en unnskylder seg til den også da ...
Tja, alt en skal sitte å lure på
Slik er altså jeg, fort og plutselig er jeg helt ute på vidder og tundraer i intense dialoger med meg selv om kanskje ganske så uvesentlige ting.
Rare reaksjoner
Lukt, hjerne, følelser og kropp henger nøye sammen har vi nok en gang fått bekreftet i dag.
Jeg har ryddet i klesskapet. Nå er det riktignok ikke fult så kaotisk inni der at lukter der inne automatisk gjør omvelting på psyken.
Men, jeg fant en av bomullstoppene jeg brukte under den første nyfødtperioden. Den luktet enda av nyfødt baby. Helt nyvasket og ubrukt de siste årene, men lukten var der....
Reaksjonen i kroppen var momentant og jeg begynte fysisk å skjelve, og med nesen godt trykt nedi plagget var jeg på nippet til å begynne å stortute. Herlighet, at det er mulig at noe slikt lite skal kunne sette en helt ut av balanse?!
Nå når jeg sitter her og snuser på toppen så føles det virkelig som om det er et helt århundre siden tøtto var en bitteliten baby og jeg savner det. Savner savner savner.
Jeg er tydeligvis helt klar for en rundt to, om vi skulle være så heldige.
Foreløpig sitter jeg her med nesen godt plantet i toppen min og lar følelsene og minnene ta helt overhånd. Fine tiden, fine tøtto. 
Kommentarer
|
Å, gjett om jeg kjenner følelsen!
 Kos deg. |
Postet 09-05-11 kl 13:21 av Blondie
|
|
|
Alt heng saman, ja. Og enkelte av oss er meir vare på lukter enn andre, trur eg. Kos deg.
|
|
Postet 09-05-11 kl 13:55 av Olvina
|
|
|
Åh.
|
|
Postet 09-05-11 kl 14:52 av LilleLeo
|
|
|
|
|
Postet 09-05-11 kl 15:22 av Ru
|
|
|
Så nydelig skrevet...
 |
|
Postet 09-05-11 kl 15:42 av Høst
|
|
|
Ikke rar reaksjon, fin reaksjon.
|
|
Postet 09-05-11 kl 17:39 av ingling
|
|
|
 |
|
Postet 09-05-11 kl 20:03 av Bille
|
|
|
Jeg kan fremdeles kjenne lukten av bestemoren min (eller ikke lukten av henne, men luktene rundt henne) når jeg er i det rommet som var kjøkkenet hennes, selv om rommet er helt gjort om og malt. |
|
Postet 09-05-11 kl 20:27 av Cuyahoga
|
|
|
Lukt kan helt klart få fram følelser ja.
|
|
Postet 09-05-11 kl 20:50 av Morella
|
|
|
:skalikkehaflerebarnskalikkehaflerebarn:  |
|
Postet 09-05-11 kl 22:01 av Strutsen
|
|
|
 |
|
Postet 10-05-11 kl 00:12 av gnuri
|
- Noen ganger er det alright (16-11-12)
- Farlige ting (06-06-12)
- Ta vare på dagen (16-03-12)
- Forbigåtte foreldre, allerede. (15-03-12)
- Pakkepakkepakke (04-07-11)
