Hvorledes man pynter et juletræ

I dag er det 13. desember og mange er kanskje mest opptatt av lussekatter og å passe seg for Lussireia eller Åsgårdsreia som kunne herje med folk og fe i denne mørke tiden. I det herrens år 2020 er vi mindre engstelig for vetter og troll, men jeg tror de fleste familier nå grubler over hvordan jula vil bli og hvem vi kan være sammen med. Vettene er byttet ut med koronaspøkelset, får vi samlet de vi ønsker? Vil alle holde seg friske? Eller komme onkel Edvard til å nyse på desserten?

Uansett, så kan det være lurt å ha en backup-plan for å feire jul hjemme med familien. Vi skal i alle fall ha juletre, og på loftet ligger tre kasser med pynt til tre og hus. For de som kanskje ikke har feiret jul i eget hus før så har jeg funnet inspirasjon fra Sophus Trombolt som satt i utlendighet og lengtet hjem til jul i det herrens år 1892. I boken Julegodt for barn gir han en god oppskrift på hvorledes man med forholdsvis enkle hjelpemidler kan fremstille et rikt utstyrt og smakfullt utseende juletre. Samtidig som man i ukene før jul får underholdt seg og ungene med den aktiviteten det er å lage alle disse skattene. Han er ikke særlig beskjeden, så jeg skal la den godeste Sophus få bruke sine egne ord i den videre beskrivelsen.

«Jeg har nogle gange – sidste gang i Reykjavik – havt anledning til at smykke jultrær, som har været gjenstand for megen ros; det nødvendige tilbehør har jeg stadig selv forfærdiget, og jeg skal her meddele, hvad jeg har bragt i anvendelse, og paa hvilken maade jeg er gaaet frem.

Samtlige de ting, jeg her kommer til at omtale, kan forfærdiges i hjemmet af børnene eller forældrene. (Jeg tror, at det vil more mange forældre selv at sysle med disse forberedelser.) De kræver selfølgelig adskillige udlæg til inkjøb av papir og andet materiale, og udarbeidelsen fordrer ikke blot adskillig tid, men i flere tilfælde ogsaa taalmodighet og nøiagtighed. Disse ofre vil imidlertid rigelig opveies af den tilfredstillelseog underholdning, som disse arbeider byder baade store og smaa. Det er imidlertid en selvfølge at det ikke er absolut nødvændig at pryde juletræet efter en saa omfattende maalestok, som jeg har har for øie; man kan naturligvis nøies med mindre, naar forholdene kræver det, og af de i det følgende nævnte ting udælge dem, man har lettest ved at skaffe sig, eller som man synes bedst om. Jeg skal i denne forbindelse ikke undlade at gjøre oppmerksom paa, at disse sager med yderst faa undtagelser kan opbevares og bruges gjentagne gange jul efter jul.

Jeg gaar ud fra den forudsætning, at juletræet faar sin plads midt i stuen (ikke i et hjørne), saa at det kan betragtes fra alle sider, hvorfor hverken juletræet selv eller de paa det anbragte gjenstande maa have nogen rangside. Endvidere bør der efter min mening paa juletræet kun anbringes ting, der tjener til at pryde det, hvorfor man giver større foræringer, i papir indviklede pakker o.l. en anden plads. Jeg gaar endvidere ut fra, at juletræet er et stort, velvokst og fyldigt grantræ, der naar fra gulvet til loftet (paa grund av granens sjeldne forekomst i det vestlige Norge benyttes dersteds, f. eks i Bergen, jevnlig furutrær; de tager sig ikke godt ud, og man vil med dem trods al umage neppe kunne opnaa noget for øiet fuldud tilfredsstrillende resultat).”

Etter noen år på forum der man på mer eller mindre brutalt vis får ulike virkeligheter kastet mot seg, slår det meg veldig at Hr. Trombolt nok tilhører den typen foreldre som tenker det er en smal sak å samle inn kr. 100,- pr. elev til en påskjønnelse til læreren. Det er selvsagt frivillig hvilken størrelse og type juletre man kjøper, men man får velge den dårlige løsningen på eget ansvar og vel vitende om at det VIL gå på bekostning av det smukkeste juletreet.

Videre i denne teksten beskrives hvordan man går fram for å lage alt fra en 12-stjernet 3-dimensjonalt papirstjerne til toppen av juletreet til Liljer (40-50 stykker) bør holde, båter av nøtter, girlandere, lyseholdere og glasslykter. Til dette brukes mye papir, som skal påstrykes fiskelim eller gummi. Det anbefales å sette de halvferdige produktene på kaminen for å framskynde tørkingen. Jeg blir sittende og lure på om Trombolt har egne barn, selv om jeg vet at flere nok var mer vant til å arbeide med hendene enn dagens skolebarn er. For de som ønsker å lese mer om de ulike julepyntforslagene så kan jeg anbefale boken som ligger på Nasjonalbiblioteket. Beskrivelsene starter på s. 41. Jeg har transkribert teksten til word og sender gjerne til de som ønsker å fordype seg i sommerfugler, stjerne eller hvordan man egentlig får laget de peneste flaggene.

Og når det kommer til selve pyntingen: husk å begynn med å henge på epler og store gulrøtter på de nederste grenene, da vil det framstå som stort og flott. Dekk gjerne gulrøttene med bladgull. Dersom du lurer på hvordan glitteret skal henge, enten det er strimler av sølvtråd eller sånn ferdig av plast: det skal henge rett ned, fordi det stråler ut fra stjernen. Se gjerne det imponerende juletreet fra døveskolen i Trondheim, tatt på 1930-tallet.

Og hvordan pynter jeg treet? Det skjer i samrøre med ungene, deilig kaos av hjemmelagede flettekurver, skjeve nisser fra diverse barnehage- og skoleproduksjon ispedd diverse standardkuler fra IKEA og en og annen pen pynt som har kommet inn som ekstrapynt på gaver oppgjennom årene. Jeg tror nok Sophus Trombolt ville tenkt sitt og gått ett annet sted for å nyte sin juletoddy. Men hvert eneste år synes jeg at vi har det skjønneste juletreet.