Vinternostalgi, fenomenet rampenisse og Karl Bertil Jönssons julafton

Vinternostalgi
Her om dagen dukket dette bildet opp i feeden min på FB.



Det ser jo riktig så idyllisk ut; to blide barn med hvert sitt selvvalgte transportredskap, opp bakkene fra der vi har vårt kjære småbruk. Veien opp til heia er som den er, skuterspor og opp, opp. Vi har sjelden kommet lenger enn opp til toppen, og så ned igjen. Det er over 4 km og 350 høydemeter opp, og vi kommer alltid sent i gang.

Men ofte kom vi ikke så langt engang. Sannheten er at det ofte så slik ut:





Nuvel, vi har kost oss lell, der oppe innerst i dalen i den erketypiske Vest-Telemarknaturen. I fjor feiret vi jul der, og vi koste oss maks. Alle 4! Tar med et bilde til, jeg, fra husmannsplassen vår, når jeg først er i gang. Alle bilder er tatt av min mann, by the way.



Fenomenet rampenissen
Rampete nisser har eksistert lenge. Gårdsnissen eller fjøsnissen, for eksempel, ble ansett som en svært viktig del av gårdsdriften. Betegnelsene gårdsnisse og fjøsnisse har blir brukt litt om hverandre, men ifølge Wikipedia skiller Gårdsnissen seg fra den østnorske fjøsnissen ved at skikkelsen kan holde til i alle bygningene på en gård, og ikke bare i fjøset. Anyhow; det var viktig å ikke forarge gårds-/fjøsnissen, for den kunne fort finne på pek og gjøre skade for gårdsfolket, som f.eks. å sparke bort stolen for budeie når hun skulle melke, eller slippe ut dyrene ved å åpne grinden til innhegningen som stengte dyrene inne. En måte å blidgjøre nissen på var å sette ut grøt på juleaften. Grøten ble satt ut i låven, og mange gårdsbruk holder denne tradisjonen ved like også i dag, til glede for mange barn.

På Island er det flere rampenisser å velge i, for der opererer man med hele 13 nisser, ifølge Stavanger aftenblad. Som en kontrast til den amerikanske «Santa Claus» er de islandske nissene notoriske røvere. Tradisjonen sier at de små pøbelnissene inntar de islandske hjemmene den 12.desember. Her blir de værende til 1.juledag. I mellomtiden har de rukket å gjøre en rekke sprell. «Dørbankeren» vekker sovende islendinger fra sin søte julesøvn. «Lyssnapperen» stjeler stearinlys, mens «kjøttsnapperen» gjør sitt for å stikke av med juleskinken.

Fun fact: Hver av nissene har fått sine egne vers. Versene er laget av kjent islandsk dikter, Jóhannes úr Kötlum, fritt oversatt av Baldvin Einarsson. Lenke til de andre versene



Det skulle imidlertid være den amerikanske barneboken «The Elf on the Shelf: A Christmas tradition» skrevet av Carol Aebersold og Chanda Bell (2005) som fikk æren for å ha innført rampenissetradisjonen vi ser i dag. Her er det dog kun én rampenisse. Forfatterne beskriver i denne boken på rim hvordan den lille nissen hver dag gjennom adventstiden dukker opp ulike steder i huset. Boken ble solgt i et bokssett som inneholdt en liten nissedukke; en oppmuntring til familiene om å selv iscenesette leken. Konseptet ble en salgssuksess, og gradvis utviklet det seg en trend hvor folk iscenesatte rampenissestreker.



Trenden fant etter hvert veien til norske hjem og barnehager. Figuren ble nevnt for første gang i bisetninger i to lokalaviser i 2012 (Retriever-søk). Samme år begynte butikker å selge hobbysett som forestiller Rampenissens hus, og i løpet av de neste årene ble ideer og bilder i økende grad delt i stadig større grupper i sosiale medier. (Kilde: Utdanningsnytt)
I 2019 ble Rampenissen omtalt 73 ganger i 30 ulike publikasjoner, primært lokalaviser. I 2020 dukket Rampenissesett opp i flere butikker, og nå ser Rampenissen nærmest ut til å ha blitt allemannseie.

Mine barn har ikke opplevd noen rampenisse i sin oppvekst. Til det var deres foreldre for lite opptatt av å innføre enda flere daglige plikter i julestria. Men jeg er fascinert av fenomenet, og min kollega på jobben har i flere år hatt en rampenisse hjemme, som daglig overrasker særlig de tre barna i hjemmet. Av ting denne rampenissen har foretatt seg kan nevnes:

• Farget melken blå
• Tatt ut veden som ble tatt inn kvelden før
• Spist opp sjokoladen i adventskalenderen (var visstnok kun et pek, sjokoladen ble funnet i kjøleskapet)
• Slått av ovnen på soverommet (innspill i voksendiskusjon om sovetemperatur)

Har du en rampenisse i ditt hjem? Og hva slags rampestreker har den foretatt seg?

Til sist vil jeg gjerne fortsette å holde liv i den utsøkte animerte kortfilmen Karl Bertil Jonssons julafton, skrevet av Tage Danielson og regissert av Per Åhlin. Fordi den er så fin!

Den ligger fullt tilgjengelig på NRK TV

God jul!