"Jeg gikk tilfeldigvis forbi."
Ved døren sto med sekk og ski
herr Antonsen fra jobben hans -
en kar som pratet uten stans
om sykdommer og vær og vind
og andre ting som falt ham inn.
"Er du her ensom? Det var bra
at jeg har fri i påsken, da,
og kan bli her og muntre deg."
Forgjeves utbrøt Jensen "Nei!";
i stuen Antonsen tok plass
og fant i sekken vin og glass.
"Vi må jo ha litt afterski,
det her blir jammen koscheli'!
Men mat har jeg visst ikke med,
jeg regner med du fikser det?"
Men gjestens stemme døde hen
da brått det banket på igjen …