Hvordan kan det ha seg at jeg, som har vært trøtt som en strømpe hele uka, våkner av meg selv kl. sju på lørdag?

Det lurer jeg også på, Nenne. Så vidt jeg kommer meg opp av senga i ukedagene og nå har jeg rukket å lufte hunden, rydde kjøkken og spise frokost og klokka er bare åtte.

Verden er et grunnleggende gryzåmt sted, Nenne. Derfor. Jeg har barn som må dras ut av senga hele uka, for så å stå opp og begynne å krangle halv sju på lørdagsmorgenen! Jeg stenger dem inne i kjellerboden i kveld.

Jeg kan ikke klage på ungene heller, for den ene ungen er borte og den andre sover og hunden våknet ikke før jeg stod opp.

Hahahaha, nei, bare ikke begynn å krangle med bikkja nå, da!

Jeg våknet også først, og så for meg et par timer alene i stua, men nei, lillebror våknet rett etterpå. Jaja, greit egentlig siden det er skole og hverdag på mandag.

Haha.. Så velkjent. Jeg dratt unger ut sv sengen kl 7 hver dag denne uken. I dag spratt de begge opp rett etter at klokken var passert 6..
Den ene vil drive dank i dag, den andre vil i svømmehallen.. Jeg kjenner at jeg egentlig holder litt med den første..

Jeg har også vært oppe siden sju, men jeg synes det er å sove lenge.

Junior er på overnatting hos kamerat, og vi har bare fine planer for lørdagen. (Fortrenger fuging av kjellerbad.)

Oppe 8 her, fått sjekket jobbmail og hatt et par kopper kaffe, spist og tenker at jeg må vekke ungene nå så de ikke sover hele dagen.

God morgen.
Jeg er ferdig trent, nå er det frokost før vi skal ut på tur. Fin lørdag.

Jeg er fortsatt i senga, men ganske våken. Planer for dagen er cup i ettermiddag.

Etter utallige timer med maling og pussing er det endelig klart for gulvlegging! Neste uke kommer kjøkkenet så satser på å få ferdig gulvet i helgen. I kveld er det bryllupsfest til en kollega til mannen og ungene gjør seg klar for overnatting hos bestemor.

Vi sitter med hver vår skjerm og bare sløver. Må vel ut å handle litt mat etterhvert.

Jeg sitter i solveggen mens toåringen leker i sandkassa. Slett ikke dumt! Nesten så jeg har glemt hvor mørbanka jeg er etter ei natt der han sparker meg i magen og skaller meg i puppen fra ett til seks. Tredje uka med sånn mammaklenging nå. Sikkert noe utviklingssprang, det begynte samtidig som det begynte å renne ut ord. Ellers står det husvask på programmet, femåringen får venninna med familie på besøk i morra.

Jeg nijobber og gjør en helhjerta innsats for å bli ferdig med mest mulig før guttene mine kommer hjem nå straks.

Jeg er dønn sliten av å begynne å grine for den minste ting/tanke/sang/whatever. Skal bake focaccia, gå tur og sette pizzadeig til trøst, tror jeg.

Anda.

Jeg har gått lang tur med hunden. Vi begynner å bli ganske gode venner, hun og jeg. Nå ligger jeg på sofaen mens hun ligger som et slakt på gulvet ved føttene mine.

Huff Anda Men nystekt foccacia er jo en god trøst da.

Her er vi just ferdig med 3. og siste bursdagsfeiring av 3-åringen. Jeg var døgnvill etter nattevakt (1.skoledag m/ den tradisjonelle lunsjen ute sammen med skolestarteren dagen etter første vakt + generelt ikke barnepass til den hjemmeværende nevnte 3-åringen dagen etter siste vakt ga utslag i usannsynlig lite søvn), og la meg alt for seint i natt da jeg måtte bli ferdig med et prosjekt, men allikevel våknet jeg alt for tidlig på sovedagen min. Greide imidlertid å duppe av igjen etter å ha lest opp internett (før ungene våknet) så det hjalp på. Neste uke ryker en del av treningsøktene pga tilvenning i barnehagen + diverse om ettermiddagene (og 4 nattevakter), men deretter blir det roligere tider og mer søvn. Gleeeeder meg!