Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Adventskalenderbloggen

FPs adventskalenderblogg 2009 - luke 17



Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Rangér dette innlegget

FPs adventskalenderblogg 2009 - luke 17

Postet 17-12-09 kl 07:00 av Kalenderpiken

17

[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....]


Idag er det en uke igjen til jul. Vi har pratet om både kaker, konfekt, julepynt og grelle julegensere. Enn så lenge har vi ikke pratet noe om de som ikke er så heldige at de har familie eller venner å feire jul sammen med - Disse skal få min luke


(Kilde:

(Kilde: youtube.com)
)


Jeg husker første gang jeg møtte han. En stor mann. Sterk som en okse og med grove ansiktstrekk.

Jeg var nyansatt og hadde ikke møtt han før. Nå skulle vi på møte i byen. I bilen på vei dit tenkte jeg at jeg måtte prøve å bli litt bedre kjent med han. Han hadde ord på seg av å være en mann av få ord. De som kjente han fra før, sa at det eneste han sa var "å faen".

Det var seint i november, og jeg begynte å prate om jul. "Å faen", sa han og fortsatte. "Jula e bare for ungan". Jeg sa meg enig i at jula nok er barnas høytid, men at vi voksne må forsøke å kose oss vi også. "Jeg sover i hele jula jeg", sa han. Han fortalte at han la seg på lille julaften og lå til 3.juledag. Det var hans måte å unngå å måtte forholde seg til all denne julegleden. Til tanken om at andre treffes og har familie, til realiteten om at hele byen stenger og at han ikke har noen steder å gå.

Dette er 3 år siden, og fortsatt avskyr han jula. Fra midten av desember når nissene og julepynten kommer fram på jobben, blir han fraværende og lar være å komme. Han makter ikke julefokuset. Jeg ringer og spør hvordan det går, og han sier bare "å faen", før han fortsetter med en tanke om at arbeidsplassen ikke er noe for han.

Hadde han vært den eneste, så har han skullet få komme hjem til oss i Jula - men jeg møter flere på ukentlig basis. Jeg har ikke rom til alle.

Jeg har møtt mannen som var heftig rusmisbruker i 20 år. Som bodde ute i 5 av disse årene. Som pleide å sove i Fretex' kleskontainere når kulden var for intens. Med varmen fra hunden sin. Han begynte å ruse seg for å døyve sorgen over å ha mistet en sønn i en bilulykke. Da en av hans andre sønner tok kontakt med han - bestemte han seg at nok var nok - og har etter det vært rusfri. 5 år uten rus og uten noen form for medisinsk hjelp. Han er et forbilde for meg. Han har vært ute en vinternatt før, kan man trygt si.

Jeg skulle så veldig gjerne ha de med meg hjem. La de ta del i min jul. La gutta boys forstå at ikke alle har det like greit som oss. Uansett: For dem har kanskje ikke dette vært en koselig jul. Kanskje det har blitt en evig påminnelse om hva de ikke har.

MEN;
Det finnes alternativer for disse også.
Hvert år dekker 40 frivillige opp festmiddag til godt over 250 personer. Med hvite duker, pent servise og god mat levert av byens hoteller.

Handelsstanden stiller med gaver og alle kan bli med i gudstjeneste i Nidarosdomen etter endt middag.

Dette skjer jo i alle de store byene, og Bymisjonen gjør virkelig et formidabelt arbeid.

Her er alle velkomne.

Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 08:28.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no