Det er så mange som fnyser av dette utsagnet - det som blir sagt så ofte av velmenende sjeler, som en liten floskel når man ikke helt vet hva man skal si, i møte med noen som har det tøft eller travelt i livet:

Husk å ta vare på deg sjøl også, da!

Ja, den er gøy å få, du - spesielt når man har det så tøft og så tungt og så travelt at man ikke aner hvordan i all verden en skal klare å ta vare på seg sjøl også, oppi alt en har å slite med.

Så da blir man lett litt grinete. Lett å si for deg, det - "ta vare på deg sjøl." Du har ikke tusen baller du prøver holde i lufta på en gang, mens du står på et bein og lukker øynene.

Man har det så travelt med å ha det travelt, at man stopper ikke opp og tenker gjennom hva det innebærer dette med å ta vare på seg sjøl.

Behøver det være så vanskelig? Behøver det være tidkrevende? Behøver det koste noe?

De siste åtte årene har jeg lært mer enn jeg noensinne skulle tro jeg kom til å lære. Noe har jeg lært faglig, noe har jeg lært av erfaring. Det viktigste jeg har lært, er likevel viktigheten av å huske å ta vare på meg sjøl, uansett hvor mørkt det det er rundt meg.

Det behøver ikke være så stort. Jeg liker f.eks å strikke. Mang en liten kjole til ei niese, mangt et vottepar, luer, skjerf - det meste er tryllet fram under endeløse timer ved siden av ei sykehusseng - nesten som en slags meditasjon for å holde vonde tanker fra livet. Jeg tar vare på meg sjøl ved å strikke.

Jeg er glad i musikk, jeg er glad i å synge. Befinner jeg meg aleine i en bil, kan jeg sette på yndlingsmusikken og gaule med av full hals - mentalt påfyll eller mental tømming, hva som enn trengs der og da - jeg tar vare på meg sjøl.

Er jeg fylt av sinne, sorg, frustrasjon, kan jeg gå i skaugen et sted hvor forhåpentlig ingen kan høre meg. Så kan jeg pælme stein og brøle til jeg får tømt meg. Jeg tar vare på meg sjøl.

Jeg kan krølle meg sammen under et pledd i sofaen, en kopp varm kaffe, et glass vin, litt sjokolade, og ei god bok. Om jeg så bare har ti minutter, tar jeg vare på meg sjøl disse ti minuttene.

Jeg kan falle for en fin kjole - den henger der i butikken og roper navnet mitt. Jeg kan til og med falle for fristelsen å kjøpe den, fordi det gjør meg glad og jeg har råd der og da. Jeg tar vare på meg sjøl.

Jeg kan vende ansiktet mot sola, for da får jeg skyggene bak meg - jeg tar vare på meg sjøl.

Jeg kan fortsette i det uendelige - det er fantasien, smak og behag, som begrenser hvordan jeg tar vare på meg sjøl.

I dag har jeg vært på Friskvernklinikken igjen. Første dag av uke to - styrketrening, balansetrening, avspenningsøvelser. (Jeg tar vare på meg sjøl.)

Vi var ferdige en halv time tidligere enn beregnet i dag. Jeg kunne da valgt å kjøre rett hjem. Hjemme ventet Guttungen, lekser, husarbeid, snart kommer drosja med Lillemann - kjekt å få litt tid på sofaen, kanskje først?

Hva jeg valgte, var å bruke den uventede gaven på en hel halvtime, helt for meg sjøl. Jeg kjøpte meg avis. Jeg kjøpte meg kaffe og en baguette med tunfisksalat - og så satt jeg en hel, deilig halvtime, helt for meg sjøl og koste meg i ro og mak. Ingen som maste, ingen som trengte hjelp, ikke en plikt - bare tid til meg sjøl...

... Til å ta vare på meg sjøl.