Hjemmekontor og månedsrapportering på planen, før minikonsert med koret i kveld. Jeg har visst lovet å introdusere sangene, så jeg bør nok forberede litt i løpet av dagen.

God morgen

Her er det omstillingssamtale og fellesmøte som står på agendaen i dag. Så håper jeg at jeg får gjort noe fornuftig innimellom sånne tidstyver.

På jobb for første gang siden januar, det er … rart.

God morgen. Håper du får en fin dag på jobb, Blondie!

Eksamen dag to, tror og håper at jeg skal komme i mål.

I byen for behandling. Litt tidleg ute, så no sit eg i bilen nokre minutt og ser folk fyke hit og dit, alle på veg til. Straks blir eg ein av dei og dagen er i gang for meg også.

Jeg månedsrapporterte i går, men det er en superlett jobb der jeg er ansatt nå. Hos min forrige arbeidsgiver utviklet det seg til en svært komplisert prosess som nesten alltid medførte tårer, og det var en (av flere) grunner til at jeg valgte å bytte jobb.

I dag har jeg hjemmekontor. Vi passer for tiden hunden til mamma, og siden den normalt bor sammen med to pensjonister, så er den vant til at det er folk hjemme. Mamma sier at den klarer seg fint alene, men vi har nå hjemmekontorordning, så da bruker jeg den. De møtene jeg skal ha i dag er uansett med folk som sitter i andre byer, og da ville det vært på teams uansett.

Frøy: Jeg heier på deg. Jeg har også tatt prosjektledereksamen, men det er nå mange år siden. Og jeg trives nå veldig godt i rollen som prosjektleder.

Dag to på kontoret denne uka. Jeg tror jeg kommer til å være her hver dag fremover. Det ansettes stadig nye, så jeg må gjøre en innsats for å bli litt kjent med dem.

Ellers går tida til øving. Jeg skal synge meg gjennom hele mai og inn i juni og det er masse å lære. Italiensk på speed i flere tilfeller, hvis det ikke er latin, så hei hvor det går!

Takk Tjorven! Akkurat nå følger jeg at jeg stamper i suksesskriterier, resultatmål, effektmål og gevinstrealisering.
Prosjektledelse er egentlig et spennende felt så det skal bli godt å bli ferdig med eksamen og faktisk bruke kunnskapen til noe.

Lykke til, Frøy!

Ledelsen hos oss foreslo å innskrenke muligheten til hjemmekontor ganske betydelig, men siste ord er visst ikke sagt i den saken. Jeg er stort sett på kontoret hver dag, så en og annen hjemmekontordag var egentlig det jeg hadde før pandemien også. Heldigvis har ikke ledelsen argumentert med at arbeidstakerne ikke er effektive nok hjemme (det hadde blitt haraball hvis det var blitt ytret), men at det er litt sørgelig trist på kontoret. De ser ut til å glemme at jeg er i 4-5 møter hver dag, så at jeg ikke sitter på plassen min betyr ikke at jeg ikke er der.

Jeg trives på kontoret, men noen ganger er det ting som gjør at det er lurt å være hjemme.

Takk star.

Jeg gleder meg til min nyansatte er helt oppe å står slik at jeg kan begynne å benytte meg av de to dagene i uken på hjemmekontor som jeg har i kontrakten min.

Jeg trives veldig godt med en kombinasjon av hjemmekontor og kontorkontor. Det er to forskjellige måter å jobbe på for meg og ulike saker blir prioritert på de ulike kontorene.

Enig i at det er kjekt å jobbe som prosjektleder. Det hender fremdeles ganske ofte at jeg tar på meg prosjektleder-hatten min, selv om det er mange år siden det var det jeg jobbet med

Det ser ikke ut som om jeg blir kalt inn til intervju en gang på den jobben jeg søkte. Og, etter egen vurdering så mener jeg at jeg er godt kvalifisert.



Jeg har nå søkt tre jobber ( en i året, så det er ikke så voldsomt ) uten å bli kalt inn til intervju. På de to første forstår jeg det ut fra søkerlisten. Men ikke på denne.


Heldigvis så liker jeg den jobben jeg har nå også. Så det er ikke sånn at jeg søker meg vekk. Men det hadde vært greit med en mulighet for faglig utvikling. Som jeg ikke føler at jeg har her.



Det kommer sannsynligvis en lederstilling i løpet av de to neste årene. Men, om jeg ikke får den, så ser det ut som om jeg cruiser inn mot pensjonisttilværelsen (19 år frem) i den jobben jeg har nå.

Blå: Tenker du at man trenger å tenke så langt frem? Jeg er vel bare et par år yngre enn deg, og jeg går fremdeles og lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. (Litt for en spøk, men jeg tenker jo at jeg har over 20 år igjen i arbeidslivet, sånn at jeg kommer til å flytte på meg et par ganger til.)

Mannen min, som snart blir 50, har aldri byttet jobb. Jeg vet ikke om jeg synes det er optimalt, men nå begynner han å lure på om det aldri kan skje. Men han jobber i en bedrift som har regnet på at hvis du blir i mer enn 8 år, så blir du for alltid. Han begynte som trainee i 2000 og det er overraskende mange i det traineekullet som er det fremdeles.

Blå, noen ganger blir jobber bare lyst ut for syns skyld. Det finnes allerede en kandidat som "skal ha" jobben.

Jeg søkte en gang på en jobb som krevde så sær og spesiell kompetanse at jeg bare greide å tenke meg to mennesker i hele Norge som kunne være like godt eller bedre kvalifisert for den enn jeg (kombinasjon av utdanning og verv). De to andre søkte ikke på den, så vidt meg bekjent, og jeg fikk ikke en gang et intervju. Hvem som endte med jobben aner jeg ikke. Det er nesten så jeg lurer på om det ikke ble noe av den. Kjemperart.

Tjorven: nei, jeg tenker ikke at jeg må tenke så langt. Men, jeg trives så godt i den organiasjonen jeg er i nå og ser egentlig for meg at jeg har lyst til å bli her. Det er ingen jobber, utenom eventuelle lederjobber, som er mer fristende enn den jeg allerede har. Så dermed er det bare noen få lederjobber som jeg ser for meg som skifter jeg har lyst på. Så alt i alt så sier det jo noe om hvor mye jeg tross alt trives med jobben min og det er jo godt.



Nenne: det verste er at det er litt sånn her også. Da jeg leste stillingsannongsen så tenkte jeg at den var spesialskrevet for en person. Men, han har ikke søkt. Og det ser ut som om de går for eksterne kandidater, som jeg mener har mindre relevant erfaring. Men, en annen utdanning enn meg, så det er kanskje den de går for. Det må jeg i hvert fall tro, for ellers må jeg tro at de ikke ønsker meg som person. Og jeg samarbeider så godt med en del av dem at det velger jeg å ikke tro.