Jeg er en juleperson og setter stor pris på førjulstid med julesanger, røkelse, baking og kos. Allikevel så har jeg bestemt meg for å lage en luke uten spesiell julestemning. Den handler mer om en drøm. En drøm om at verden åpner opp igjen, en drøm om å få skrapt sammen nok cash og muligheter for lang juleferie til neste år.

Helt siden jeg fikk barn så har jeg tenkt at jeg en gang skal ta de med til New Zealand på ferie. Jeg studerte to år i Auckland og hadde sett for meg å dele dette flotte landet med dem. Jeg møtte mannen det året jeg kom tilbake og vi reiste dit på ferie jula 2006. Han fridde der på nyttårsaften og vi hadde en fantastisk ferie. Det er en forferdelig lang flytur på ca tretti timer en vei og tolv timers tidsforskjell. Det er også egentlig bare aktuelt å dra dit på sommeren for juli er jo litt som Bergen på høsten med regn. På grunn av korona så holder tiden litt på å gå fra oss og eldste går på ungdomsskolen. Vi er avhengig av å ta ungene noe ut fra skolen og det går ikke når han er ferdig på grunnskolen. Så vi har bestemt oss for å prøve å få dette til neste jul. Mye må klaffe, men målet er satt! Krysser alt jeg har for at verden åpnes. Det blir familiens store ferietur sammen og nok siste gang jeg også besøker dette fine landet. Og jeg har fremdeles noen gode venner der som gleder seg stort.

Så nå drømmer jeg meg bort og ser på fine bilder på instagram og i album og legger planer for hva som må høyt opp på prioriteringslista. Jeg har allerede noen helt klare kandidater på lista, men fire uker går jo fort tross alt. Tar dere litt med på neste års feriedrøm fra det pålagte hjemmekontoret.



Planen er å bruke ganske mye tid i Auckland. Henge med gode venner, drikke kaffe på campus sammen med en god studiekompis som nå underviser på vårt gamle fakultet, spise indisk på restauranten med verdens beste Butter Chicken (ufattelig at den finnes tyve år senere), henge i kjente parker/strender og vise frem området der jeg bodde. Vi har ca lik gamle barn som en god venninne så planen er å være mest mulig sammen med dem. Hun er fra Memphis og vi kom dit samtidig, men hun kom seg liksom aldri hjem igjen.



Det blir en tur til Coromandel. Der har jeg vært mange ganger og det er fantastisk fint og perfekt sted å være når man tenker på at det er kaldt hjemme i januar.



Bay of Island skal også besøkes. Spise fishn chips på brygga/piren og kanskje bli med på fisketur.



En annen favoritt er Napier. Det er en liten by som ligger i Hawkes Bay og som er mest kjent for sin vinproduksjon. Jeg og mannen var der en dag i romjula i 2006. Syklet til vingård og spiste god lunsj og smakte oss igjennom sortimentet på vin ute i sola. Plutselig ramlet det inn en hel bataljon i bunad av alle ting. I 24 varmegrader på andre siden av kloden uti gokk. De skulle på bryllup og hadde drasset med seg x- antall bunader ned. Selve byen ble ødelagt i 1931 og ble bygd opp igjen i løpet av to år. Derfor veldig mange bygninger i Art Deco- stil der og det er skikkelig stilig.



Noe som jeg er helt sikker på at guttene hadde syntes var stas er Waitomo glowworm caves. Det var helt magisk å flyte nedover underjordisk elv under "stjernehimmelen" som altså er selvlysende ormer.



Det er mye vulkansk aktivitet og vi må en tur innom både Hot water Beach og ikke minst Rotorua. Boblende leire, geysir og lukta av råtne egg.



Vi tenker at vi også må se Ringenes Herre med dem og innom noen lokasjoner. Det er jo gøy å besøke Hobbiton selv om det er veldig turist.

Som sagt så tror jeg fire uker kommer til å føles for kort, men mest av alt er jeg redd for at pandemi gjør at det blir umulig. Allikevel så koser jeg meg med å drømme og planlegge så får jeg heller ta skuffelsen når den kommer. Jeg trenger noe å se frem i mot nå når så mye har blitt avlyst og det ser litt mørkt ut.

Dette er min drøm for 2022 og er en dyr, miljøfiendtlig drøm som ikke handler om helse,fred på jord andre virkelig viktige ting. Men en liten egoistisk drøm som hadde betydd mye meg og min lille familie.

Kanskje er det noen flere her som drømmer om reiser/opplevelser som virker utopisk akkurat nå i et forholdsvis nedstengt samfunn?

Siden jeg tross alt er et julemenneske så må jeg ta med en liten julesang. Min favorittkonsert i året er altså den lokale julekonserten i en liten grend i kommunen. Det er en stor kirke som har utrolig god akustikk. Jeg har en venninne som er operasanger og hun tar med seg venner og har julekonsert. Da er det gløgg ved inngangen og når tre operasangere avslutter med O helga natt så veggene rister omtrent så kommer ståpelsen og tårer i øynene. Dessverre ble den avlyst i siste liten som så mange arrangement innen kultur de siste to årene.Legger ved en liten smakebit jeg fant på youtube. Her er hun alene da, men vakkert læll.



Ønsker alle en riktig god jul og håper at 2022 blir et bedre år for å realisere drømmer og ønsker!