[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg er muligens litt treg, for jeg ser ikke helt forekjellen på ros og anerkjennelse her.
Jeg roser barnet mitt, ofte, men jeg sier da aldri "Så flink du er!" uten å forklare hvorfor jeg syns han er flink.
Jeg ser poenget med at barnet kan bli avhengig av positiv tilbakemelding, men er usikker på om det nødvendigvis er negativt. Selv er jeg omgitt av venner som gir positive tilbakemeldinger hele tiden, og som oftest i form av det jeg oppfatter som ros "Så bra at du ordnet i stand den festen!" "Så fint det ble!" osv. og jeg syns det er viktig at vi voksne ser hverandre og roser hverandre. Gjør ikke de fleste voksne det?

Sånn som jeg forstår det litt, så handler det om å lytte til hva barnet egentlig spør etter noen ganger.. som mitt eksempel over.

Samt om barna skal vise deg en tegning, så kan det jo hende at det prøver å fortelle noe, ikke nødvendigvis bare høre "åååååååååå, så fiiiiiiiiiiiiiint" ...

(og så får de den kommentaren alltid, når de gjør et eller annet.. )