[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Jeg synes personlig det er mer samlende når vi heter det samme til etternavn, og strengt tatt ikke trenger å hete forskjellige etternavn (har bare ett felles barn). For meg hadde det føltes rart dersom jeg skulle hete "Sand", min mann "Wernersen" og vårt barn enten "Sand" eller "Wernersen". Da burde hun i så fall hete begge deler. Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Det er ingen som har to etternavn. Det navnet som står sist er etternavnet, det andre er et mellomnavn. Nå kan ting ha endret seg med nye navnelover, men det har i hvert fall vært slik at man ikke kunne gi videre sitt mellomnavn. Jeg har min mors etternavn som mellomnavn og min fars som etternavn. Dersom jeg ønsket å gi mine barn min mors etternavn, måtte jeg selv ha tatt det som etternavn, enten ved å ta vekk min fars navn eller ved å bytte om på rekkefølgen selv. Ettersom både mitt mellomnavn og mitt etternavn er sjeldne måtte jeg da sannsynligvis ha søkt om å få mellomnavnet som etternavn, men alle som har det navnet er i familie med meg og ville sannsynligvis ha latt meg ta det.

Med andre ord. Dette er et ikke-problem. Jeg har et mellomnavn og et etternavn. Min mann har et etternavn. Våre barn har et mellomnavn (mitt etternavn) og et etternavn (hans etternavn). Vi bruker bare etternavnet ettersom kombinasjonen ikke er særlig pen.

Ellers må jeg si at jeg godt forstår at en del av de som har skiftet navn blir litt lei seg av denne tråden. Det ville jeg også ha blitt. Jeg forstår godt at noen velger å skifte, selv om jeg ikke gjorde det selv og jeg synes vel at det er mye annet som truer likestillingen mer enn om kvinner skifter navn eller ikke.