[Anda]

Her om dagen skulle jeg til legen, og satt selvfølgelig på venteværelset. Det var kun to andre der, og en haug med stoler i hestesko. Jeg satt og leste et blad.

Så kommer det en dame ut fra legens kontor, og setter seg i stolen ved siden av meg. Privat som jeg er, ville jeg selv valgt en annen stol, (med noen stoler i mellom), men nok om det.

Damen har nok fått noen dårligen nyheter hos legen antar jeg, ettersom hun etterhvert begynte å gråte.

Så til spørsmålet; ville du "blandet deg inn", og spurt hva det var? Jeg gjorde ikke det, men følte jo hele situasjonen som noe spesiell. Hadde det vært en jeg kjente til, så ville jeg jo gjerne trøstet om jeg kunne, men et helt ukjent menneske i nabostolen på venterommet hos legen?

For meg ble det for privat, på en måte, men jeg satt jo og tenkte på om hun ville at jeg skulle spørre, ettersom hun jo omtrent satte seg oppå meg. Hun sa ikke noe, da. Så jeg gjorde ikke noe, fikk et snev av dårlig samvittighet, men vil egentlig ikke ha det. Når jeg er hos legen så har jeg som regel nok med meg selv og min egen årsak for å dra dit.