[Divine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes det er helt greit å gi ektefølt ros. Men jeg for min del merker at jeg av og til går litt på autopilot når jeg får den 10 tegningen i hånda mens jeg leter (mer og mer desperat) etter rene klær. Da blir det lett en: "Det var ei fin tegning". En litt "tom" frase. Og jeg synes det er greit, men da har jeg ikke gitt ekte ros. Jeg har heller ikke vært i en ekte dialog.

Men hva er alternativet i en slik stund da? Å si til barnet at "Jeg har det så travelt akkurat nå at jeg ikke er i stand til å gi deg adekvate tilbakemeldinger på tegningene du viser meg akkurat nå. Så for å unngå overfladisk ros har du valget mellom å vente med å vise meg flere tegninger til jeg har tid til å vurdere dem ordentlig eller du kan vise meg tegningene, men da må jeg dessverre forholde meg taus i forhold til dem"?

Altså, alt til sin tid. Noen ganger er situasjonen sånn at rosen kanskje kan bli litt overfladisk, men poenget er vel at man skal gå inn i en ekte dialog og vise empati så ofte det lar seg gjøre, og så får man heller akseptere at det av og til oppstår situsjoner hvor et litt tomt "den var fin" tross alt er bedre enn "argh, ikke forstyrr meg med de tegningene akkurat nå. Ser du ikke at jeg har det travelt!"