[Jr.]

Niks, det har jeg aldri gjort i voksen alder. Sikkert påvirket av at jeg i barndommen ble tvunget til å skrive masse julekort sammen med Mamma og jeg syntes det var så meningsløst, så lenge vi bare skrev standardtekst på de fleste. Hadde det ennå vært litt innhold i de, litt om hva som har skjedd det siste året, så hadde det vært litt mer meningsfylt. Å motta noe sånt er like meningsløst, enten det er blde på det eller ikke.

Og når vi først er inne på det. Hvorfor sende julekort med bare bilde av ungene? Det er da like interessant å se de voksne også. Mitt drømmejulekort er således et kort fra noen jeg ikke ser så mye, med et lite sammendarg med hvordan det går med familien, hva de har gjort et siste året etc og med bilde av hele familien, gjerne Sofus hamster og Kalle kanin også.