Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Der trur eg at eg ville ha tenkt annleis. (Eg legg vekt på trur for slikt veit ein jo aldri). Dersom eg hadde mista barnet mitt så trur eg at det hadde vore det heile og fulle tapet mitt. Om barnet er borte så er det jo borte, liksom. Legemet er berre ein del av naturen som ville ha blitt til jord uansett, så då hadde eg funne det betre at organa kunne ha redda eit anna barn istaden.

Jeg vet at jeg ville tenkt slik som Alfa - problemet i dag er vel mer at foreldre får dette spørsmålet mitt oppi en uvirkelig sorg over å ha mistet sitt barn. Og har man ikke tatt stilling til det tidligere er det nok lett å si nei. Det må man bare respektere, men jeg tror at forslaget til ny lov kan være med på å skape mer bevissthet rundt dette temaet.