[Inagh]

Ved første lesning syntes jeg dette hørtes helt forkastelig ut... Men så begynte jeg å tenke. Og ja - kisten blir faktisk knust likevel, når jorden blir tyngre og mer kompakt. Den døde er død, og bryr seg neppe om kista blir knust før eller siden. Men, jeg mener bestemt at dette bør skje uten at de sørgende blir utsatt for å se det. Mer av respekt for de sørgende enn for den døde. Jeg mener også at dette bør gjøres maskinelt, og ikke ved at folk står og hopper på kistelokket, men da mest ut av respekt for de som faktisk arbeider med dette, det må da være en psykisk belastning.

Døden er slikt et sårt tema, for det handler om det mest dramatiske i livet - det å ta avskjed med noen man (forhåpentligvis) har holdt av og vært glad i. Selvsagt er det en vond tanke at kista, som på en måte er "siste seng" blir ødelagt. Like ille er tanken, spør du meg, på at kroppen etterhvert vil gå i forråtnelse...

Nei, den gangen jeg vandrer, så skal jeg kremeres, og skulle Gud forby barna mine dø før meg, så blir de kremert de med.

Huff... trist og vondt uansett.