[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har hørt folk snakke om å skaffe seg dyr fordi "barna har så godt av det".

Barn har godt av å omgåes dyr, hvis de ikke er allergiske. Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det ikke skal være eneste grunn for å skaffe kjæledyr. Det må være gjennomtenkt og alle i familien bør involveres. De voksne i familien må ta hovedansvaret, et kjæledyr er ikke noe leketøy uansett hvor små og nusselige de er.

En av tingene som bør diskuteres og undersøkes før en skaffer seg kjæledyr, er hva som skal gjøres i ferier. Hvilke muligheter finnes?

Uansett hvor billige et kjæledyr er i innkjøp, om det så er gratis, så koster det mye å ta vare på de. Mat, utstyr, dyrlege, vaksiner, medisiner osv osv.

Jeg har vokst opp med dyr og er veldig glad i dyr. Selv om jeg elsker hunder, så tok det lang tid før vi skaffet oss en. Det var gjennomtenk og nøye diskutert med mann og barn, ned til minste detalj og tenkte situasjoner.

Vi har også kanin (inne) og den ble kjøpt fordi dyr har en beroligende effekt på et av barna. Jeg har alltid hatt hovedansvaret (han er snart 7 år), men alle har følt at de har ansvar for at han skal ha det best mulig. Dyr er ikke leketøy.

Det er nok mange som skaffer seg dyr (særlig katter?) fordi de er så utrolig søte. Det blir en impulshandling og ikke en gjennomtenkt handling også er det dyrene som må lide for det.

Når vi drar på ferie så er det et familiemedlem som pleier å passe kaninen hjemme hos seg, han er ikke hjemme alene (itilfelle f.eks brann). Hunden er med oss på ferie, vi har ikke vært på steder det ikke er mulig å ta med hund etter at han kom til oss. Hvis vi skal til utlandet er det flere som er aktuelle til å ta vare på han for oss.

Å gi etter for bønn om dyr fra barn, hvis du ikke er villig til å ta hovedansvaret, er ikke særlig smart. Dyr trenger pass, kos og stell. Også i ferier.