[Polyanna]

Ja, sånn utenom bakovervendt bilstol, tenkte jeg.

Det aller viktigste er jo å prøve å unngå å kræsje. Jaddajadda, man kan ikke beskytte seg mot andre gærninger, men i over av halvparten av tilfellene er det jo ens egen skyld, så det monner nå et stykke.

Jeg har tidligere ikke vært så obs på det med bagasjestabling. Vi har ikke hattehylle, men stablet ofte litt høyt bak setene. Nå har vi fått takboks.

En utfordring har vært at man blir trøtt på lange turer. Min erfaring er at når man blir søvnig så dropper dømmekraften også dramatisk, og man velger å ikke ta pause, selv om man burde. Det er jo så slitsomt. Og så skal man bre holde ut LITT til, så er man straks fremme. Jeg har få gode triks på å klare å våkne skikkelig hvis jeg først er trøtt. (Esmes råd om å "du må kjøre så fort at du er REDD! Da sovner du ikke!" har jeg valgt ikke å implementere. ).

Mannen min har vært fæl på å ikke stoppe og hvile (det er nesten alltid han som kjører), og påstod alltid at "neida, jeg er ikke trøtt - det går fint". Helt til det nesten smalt en gang. Etter det har vi innført et system som er sånn:
- Jeg har 100% makt og myndighet til å bestemme pauser. Når jeg sier stopp og ut av bilen så er det sånn
- Han har en skala som han holder seg til når jeg spør om han er trøtt. Fra 1 (lysvåken) til 10 (har sovnet). Av en eller annen grunn er han mye flinkere til å svare ærlig da.
- Vi kjører ikke om natta mer. Vi har funnet ut at det beste er ettermiddag og kveld. En 8 timers tur starter vi klokka 4 om ettermiddagen. Da sovner barna når det har gått 4 timer, men vi er fremme før vi blir for trøtte
- Jeg skal alltid holde meg våken når han er på mer enn 3 på skalaen. Blir jeg også for trøtt så må vi ta en pause for min del. Jeg sover når han er lysvåken.


Ellers: Jeg styrer musikk, radio, klimakontroll, barn, matpakker, telefon, etc.

Vi kjører så godt som ikke forbi.

Ja, det var det jeg kom på.