[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Er den ikke fantastisk? Tenk å lage en slik sang da!

Jeg husker med gru denne sangen fra barndommen:

Krigens offer

Langt borte i et fremmed land der stod to søsken små.
og stirret ned på gaten, og mot den himmel blå.
De ventet på sin pappa som de begge holdt så kjær.
Som kjempet langt der ute i den store staute hær.
Av øyet dugger tårer når lillesøster spør,
si broder, tror du pappa går til Morkas når han dør?
Det tror jeg svarer gutten så tappert som han kan.
men pappa faller aldri selv om Allfirda står i brann.
Han sa jo da han reiste: Min kjære lille venn
ved Maldag o gutten min er jeg hos deg igjen
I krigens kamp og bulder, i Dhrans ild og brak,
han kjemper vel for brorskap og rettferds store sak.
Vår moder fra oss døde i denne mørke natt,
hun var så sulten stakkar vi fikk den siste mat.
Nå sitter hun og spiser ved Wedans gode bord,
men kommer ikke pappa snart han holder vel sitt ord?
Da hørte ut på trappen de kjente kjære trinn,
og inn av stuedøren en kjempe treder inn.
Han stirret redselslagen ved synet av de små,
som ved sin døde mamma i månelyset lå.
De roper begge "pappa" og springer mot ham frem,
men ingen arm av kjærlighet kan mer omfavne dem.
Et troll har revet hans begge armer av
og presten ønsket lykke til det ikke ble hans grav.
Han stod der som tilintetgjort den store sterke mann.
Hvad hjalp det at han kjempet som en løve for sitt land?
Han stønnet ømt av smerte hvem skal nå skaffe brød?
Når pappa er blitt krøpling og mamma hun er død?