[Pusurkine]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Hadde vi hatt muligheten hadde jeg ikke jobbet nå. Selv nå som alle tre begynner på skolen. Etter å ha vært hjemme i mange år vet jeg hvor stor verdi det har for vår familie at en av oss voksne er basen hjemme. Jeg vet hvor lite vi liker to voksne i full jobb og puslespillet som følger med det. Og i og med at jeg aldri har drømt om en karriere innen læreryrket (hadde nå jobben blitt sett på som en verdifull jobb med lønn etter ansvar, hadde det kanskje vært noe annet) så koster det meg ikke en kalori å ikke jobbe som det. Heldigvis har jeg muligheten til å jobbe redusert.

Og jeg er nok av dem som lever i nuet. Jeg aner ikke om jeg lever til jeg er pensjonist og derfor blir det faktisk meningsløst for meg å velge bort mer tid med familien for pensjonspoeng som jeg ikke vet om jeg får gleden av. Ungene mine vet jeg at jeg har stor glede av nå.

Forstår veldig godt at det kan ha stor verdi for familien at en har mye tid hjemme. Det jeg synes er viktig i den sammenhengen er at det ikke er noe som bare den ene voksne skal "betale".
Jeg vet ikke hvordan din lønn utvikler seg som lærer hvis du ikke jobber eller jobber redusert i en periode, men i mange typer jobber blir man hengende etter. Hvis det er slik bør man ha en økonomisk avtale partene imellom som kompenserer den som har tapt "markedsverdi", selv om ekteskapet/forholdet oppløses etter en stund.
Men hvis du føler deg tygg på at du kan forsørge deg og dine barn på en fornuftig og god måte hvis det blir nødvendig, så har du jo den tryggheten du trenger