[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Men når det er sagt synes jeg nok at den som tar "jobben" med å være hjemmeværende, bør være litt bevisst valget - noe jeg ikke tror alle er. Hvor lett er det å komme tilbake til yrkeslivet? Hvordan vil man greie seg hvis man av en eller annen grunn plutselig satt igjen som "alenemamma", hvordan blir det hvis både mann og barn flytter ut samtidig osv osv. Jeg sier ikke at det MÅ være et problem, men kvinner er også ansvarlig for sitt eget liv og sin egen økonomiske framtid. Det er dessverre endel kvinner som først lærer dette "the hard way".

Det er ikke alltid så lett å finne en jobb hvis man bare har vært hjemmeværende hele sitt liv. [Her er det "bare" som i "ikke noe annet enn", altså ikke et nedlatende "bare", men som en utelukkelse av andre erfaringer.] Den situasjonen ville jeg ikke satt meg selv i.

Å sette ting på vent er noe helt annet, da har man andre muligheter hvis ting skjærer seg. Men å være 40-50 år uten noe som helst arbeidserfaring, voksne unger, ingen mann, og økonomiske problemer - det er ikke alltid like enkelt.