[Skilpadda]

Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.

Jeg synes heller ikke det er noe galt i å kle barna i en stil man selv liker, eller å velge vogn og annet utstyr som passer med ens eget image. Det ville vært merkelig hvis folk som er opptatt av stil, estetikk og design (eller image og politiske/ideologiske signaler) skulle slå av dette akkurat i forhold til barna. De færrreste skiller veldig bevisst på rent estetiske og "image-messige" vurderinger, og at man ønsker at barna skal ta seg pent ut, er jo både rimelig og naturlig.

Men vi tenker på Lillegutt hvis vi velger ut ting med "voksen" dekor, det gjør vi. For eksempel fikk han en White Stripes-t-skjorte da han var bitte liten, men da hørte vi veldig mye på dem, og det var åpenbart at han kjente og likte musikken. Vi ville ikke (laget og) puttet på ham t-skjorten hvis han ikke hadde hatt et forhold til dem selv. Og da jeg valgte å lage en Yellow Submarine på kaken til toårsdagen hans, var det naturligvis delvis fordi jeg/vi syntes det var kult, men også fordi "Yeyow Meen" var yndlingsfilmen hans på den tiden. Han ville syntes Teletubbies var like morsomt på kaken, men vi syntes Yellow Submarine var kulere, så da ble det det. Slik er det ofte: vi velger ting og klær vi synes er kule, men innenfor noe som han selv liker og kjenner.