[Divine]

De vennene jeg fortsatt har fra barndommen/ungdomstiden, kan være ganske forskjellige fra meg. Men NOE må det jo være med dem som appellerer, for de fleste vennene forsvinner jo som dugg for solen. Men jo nyere vennene mine er, jo mer og mer lik meg blir de. Man skaffer seg jo stort sett færre og færre venner etter hvert som man blir eldre, og de man blir hengende ved, er vel også de som har mest å tilby mentalt. Og da må jeg si at jeg foretrekker folk som er litt lik meg selv, i alle fall.