[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Ja, han er enig med meg, men har liksom gitt opp å diskutere med faren, så den kampen må jeg ta... Men jeg skal prøve å få han til å snakke med ham igjen og få han til å forstå at det er alvor. Jeg har fått ganske mange frekke bemerkninger av min svigerfar opp igjennom tidene, blant annet at jeg har hatt null ambisjoner og drømmer for fremtiden fordi jeg ville begynne å studere på universitetet. Han mente jeg burde se på ungene hans, som har jobbet siden de var 19. Han er jo så dum at jeg klarer ikke å ta ham seriøst, men jeg må jo allikevel forholde meg til ham. Og det tok lang tid før min mann grep inn hver gang han kom med stikk mot meg. Så vi har kranglet en del fordi jeg har følt at jeg ikke har fått noe støtte av mannen min. Han så imidlertid hvor sint jeg ble i dag, så jeg tror nok jeg skal klare å få ham til snakke med faren.

Eg trur litt av nøkkelen er å innsjå at de har ulike verdiar og at de rangerer viktigheita av ting ulikt. Det kan hende at det hjelper å seie at du forstår at han ønsker å gi dei godteri og is, men at det for dykk er viktig at dei ikkje får for mykje slikt. Han treng ikkje vere einig, men han skal respektere dykkar syn. Det kan vere lettare å få gjennomslag dersom ein erkjenner andre sine kjensler kring dette, men står fast på at de set reglane for dykkar born.