[Anda]

Ja, jeg husker leseropplevelsen min av Garps bok veldig godt. Jeg lå nemlig på sykehus da jeg leste den, og (siden det ikke er spoilere) så gjorde unnfangelsesbeskrivelsen dypt og inderlig inntrykk på meg (var 15).

Jeg er veldig glad i Garps bok, det var min første Irving-opplevelse. Jeg er er fortsatt både imponert og lettere skremt over både Garps mor og hin-hva-var-det-nå-hin-het fotballspillerens måte å leve livene sine på.

Jeg tror Garps bok ga meg min første innsikt i at jeg liker å lese romaner som inneholder enkelthistorier som også står på egne ben.