[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg leste Garps bok etter Siderhusreglene - det var mine to første møter med Irving, og jeg slukte de rått! Har kjempesansen for ham, og En bønn for Owen Meany er en av mine absolutte flotteste leseropplevelser.

Men, altså, Garps bok: Skjønner hva du mener med at tematikken virker kjent. Selv synes jeg det er en del av Irvings verden - og hører med; bryting, forfattere, horer, lange reiser og squash. Han bruker mye av sitt eget liv i forfatterskapet, og da er det jo naturlig at en del ting går igjen. Det jeg imidlertid tenker mest på mtp Garps bok, er - som du var inne på, hvordan han får galskap til å framstå så likefrem og naturlig. Unnfangelsen av Garp, morens hjem som blir tilholdssted for de hakke gærne feministene, Garps opphold i Europa. Jeg har også tenkt på ekteskapet til Garp og hvordan de finner tilbake etter den grove episoden rundt utroskapet. Det er virkelig noe jeg bruker når jeg skal se for meg hvor langt det er mulig å strekke seg for å bevare et ekteskap.

Har du lest Den 4. hånden? Det er også en av dem jeg stadig tenker på. Galskapen og de etiske spørsmålene. Fantastisk.

Ja, jeg har lest den også. Han er virkelig god til det med å normalisere galskap for leseren. Slik at jeg nesten skammer meg når jeg blir presentert for hvor crazy det som skjer egentlig er og tar det innover meg. Den episoden rundt utroskapet slo meg helt ut - jeg ble oppriktig sjokkert og grunnristet.

Takk for alle svar. Det er veldig spennende å lese om andres forhold til John Irving.