[bina]

Teofelia og Veronal sier mye av hva jeg tenker.

For meg (som sikkert er en sløv venn) er det et større problem med de vennene som krever mye av meg, enn de som ikke tar initiativ.

Gjennom årenes løp er det de krevende vennene som jeg gradvis har kuttet ut. Men det er jo ekstra vanskelig med dem, for de tar jo kontakt støtt og stadig, foreslår ting, tar initiativ - og selv om man sier nei en gang, så fortsetter de jo å ta kontakt.

For all del, jeg lar meg heller ikke "avvise" som venn bare fordi noen sa nei til noe jeg foreslo, jeg går heller ikke rundt og teller hvem som oftest har ringt. Så jeg er sikkert ikke lett å bli "kvitt" jeg heller.

Men poenget er at nettopp FORDI de krevende vennene samtidig er kontaktsøkende, så er det komplisert å få roet ned ting. Og med krevende mener jeg jo ikke BARE kontaktsøkende. Men også typen som ringer for ørtende gang og erklærer at "ja, jeg måtte jo ringe, det er så lenge siden vi har snakket, og jeg håpet i det lengste at du skulle ringe, men...".

Hver gang jeg oppdager at noen jeg kjenner har startet "initiativ-telling", da trekker jeg meg unna. Jeg orker ikke forpliktende vennskap, eller hva jeg skal kalle det. Jeg vil ha vennskap hvor ingen tar skade av at man ikke har snakket på et år, eller hvor ingen blir sure for at den ene ringer oftere enn den andre. Men hvor man når man møtes har det kjempekoselig, skravler i vei og det føles som om det ikke har gått tid siden sist.