[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

For meg (som sikkert er en sløv venn) er det et større problem med de vennene som krever mye av meg, enn de som ikke tar initiativ.

Ja, denne kan jeg skrive under på. Det er enormt slitsomt med venner som ikke skjønner at livet går i bølger, at det kan gå tid mellom hver gang vi møtes.

Jeg har noen venner som høres veldig ut som vedkommende i hovedinnlegget, og når de tar kontakt, kan jeg ofte la det gå en stund før jeg har tid, lyst eller energi til å finne på noe igjen. Men, da opplever jeg at jeg rett og slett ikke rekker å ta initiativ før den andre parten kontakter meg igjen. Dette er nesten uten unntak barnløse venner som ikke skjønner hvor travel, tung og utfordrende hverdagen kan være. Merkelig å se en med barn oppføre seg like krevende.