[My]

Jeg sier også unge. 'Barn' er fremmed på min dialekt også (i den grad jeg har noen). Jeg synes 'unge' høres mer kjærlig ut. "Lille ungen min". Jeg synes 'barnet' høres stivere og mer høytidelig ut.

Hadde forresten en lignende episode med en gammel kollega av meg. Jeg sa "eg går og et", og hun korrigerte meg og sa "du spiser, det er kyrne som et". Hun sa det litt spøkefullt riktignok, men forklarte at hun alltid fikk høre dette da hun var lita (hun kommer opprinnelig fra et sted i Nordland). I min egenproduserte, sære "dialekt" er det forresten tillatt (les: naturlig) å si både 'spise' og 'ete'. Jeg er ikke konsekvent der. Men når det gjelder unge er jeg konsekvent. 'Barn' hører som sagt ikke hjemme i My*dialekta.