[Bluen]

Jeg svarte at det er blodharry og artig. Jeg har vært på bingo veldig mange ganger på mammas hjemsted, Trysil, fra tidlig barndom og sist for et par år siden. Drive-in-bingo er det aller mest harry. Da gamlekjæresten min var med oss på dette første gang, lo han så høyt og lenge at vi gikk glipp av hele det første spillet fordi vi ikke hørte tallene som ble ropt opp. Ekstra moro er det når noen kommer borti tuta av vanvare og "bingoropet" må stemples som "fel".

Jeg liker bingo fordi jeg generelt er glad i tall og spill, og fordi det er en morsom sosial studie på et vis. Jeg har også erfaring med bybingo, hovedsakelig fra Trondheim, der korpset vårt tjente penger som bingovakter. Det var kanskje litt tristere sosialt sett. Han som jobbet i kafeen hadde tatovert "jeg er lei av livet" på armen sin, og det sier i grunnen litt om den noe desillusjonerte stemningen på stedet. Dette var for øvrig før røykeloven trådte i kraft, og jeg tror aldri jeg har vært inne i et mer røykstint lokale i hele mitt liv.

Nå høres jeg sikkert litt fordomsfull ut, men i bunn og grunn synes jeg bingo er helt all right. Selv om de gamle revene er veldig drevne og kan håndtere imponerende mange brett, tror jeg ikke at majoriteten av spillerne setter hele pensjonen over styr på bingoen. Jeg ser i grunnen på det som en fin måte å komme seg ut, drikke kaffe og treffe kjente på.