Jeg er nok ganske bestemt. Vennlig, men bestemt. Jeg snakker mye med ungene, diskuterer med dem, forklarer, osv. Jeg er nok ikke spesielt leken. Den delen tar pappaen seg av. Jeg er ikke spesielt hissig, og har bra med tålmodighet for det meste. Men blir jeg sint, da blir jeg VELDIG sint, og da er ingen i tvil om at jeg er sint. Ellers er jeg nok mer en typisk trøste og bære-forelder enn lekekamerat. Jeg føler meg kanskje litt som en leder, som tilrettelegger og organiserer, men som deltar lite i lek.
