Hele den ene veggen i stua vår er gigantiske vinduer rett ut mot veien, en vei MANGE rusler tur på. Har fått mange blikk inn her, og jeg pleier å sperre opp øynene og glo tilbake. Men jeg vet hvordan det er - blikket mitt vandrer nok ofte inn til andre og når jeg går... Men pleier i det minste å slå blikket ned når jeg ser at det er folk der. Det er mange som bare fortsetter å glo. Noen ganger har jeg lurt på om de kommer til å snuble fordi de glor så fælt. Heldigvis har hekken vår vokst en god del og det er snart ikke mulig å se så mye inn her lenger.
