[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

For å være helt ærlig overrasket jeg meg selv jeg og, men motsatt vei. Jeg synes jeg er en mye dårligere babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Helt ærlig. Jeg som er utdannet førskolelærer, og som "kan" barn ganske godt, så for meg selv med iallefall 3 barn. Pur lykke og fint liv.

Helt til Hannah kom, og jeg forsto at jeg og min personlighet faktisk ikke helt passer til å være småbarnsmamma. Det har gjort at 3 har blitt til 2. Og at jeg hittil synes ting faktisk har vært/er ganske strevsomt. Men det går, og jeg føles jeg både lykkes litt - og mislykkes litt - hver dag.

(Kjenner faktisk at dette var litt vondt å skrive. )

Nå har jeg aldri drømt å bli mamma faktisk.... Men jeg og ser helt klart mine begrensninger..... Jeg synes jeg misslykkes mer enn jeg lykkes som mamma. Jeg hater at jeg er så lite tålmodig med storebror...... Men jeg prøver å jobbe med den saken.... Jeg hater at jeg kjefter og smeller, at jeg er morgengretten og lar det gå ut over gutta mine... Ofte tenker jeg at jeg aldri burde fått barn så elendig mor som jeg er. Men andre dager synes jeg at jeg takler det bra. Det er søren ikke lett å oppdra unger.