[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvordan korrigere dårlig oppførsel der og da uten at det blir sett på som "ydmykelse" av barnet som så mange mener all offentlig påpakk er? Jeg tar det alltid der og da, mest fordi jeg blir skuffet og sint, men jeg vet jo at mange mener at det er å traumatisere barnet. JEG tror ikke det, men jeg ønsker ikke at folk skal gå rundt og skule på meg heller.

Jeg vet ikke helt hva som er mest traumatiserende, å bli irettesatt eller oppføre seg tøysete emd alle de sosiale sanksjonene det får. Mitt ferskeste eksempel er en gutt som ikke skjønner når man hvisker og når man roper, som ikke sier takk, som sier stygge ord når det virkelig ikke passer. Og så tar ikke foreldrene det?! Om de tar det hjemme, så synker det tydelig ikke inn. Og han vil jo bli vurdert som komplett dust om han ikke slutter med sånt.

Jeg tror jeg synes det er helt fint å ta det der og da, for ellers kan det bli vanskelig for barnet å skjønne hva som menes, tror jeg? Kan man "ta opp" ting med en treåring noen timer etter og si; "du, at du skrek masse i butikken og ville ha godteri... Det må vi snakke om, blablabla" Blir ikke det helt fjernt? Ved sånne anfall har jeg båret henne ut av butikken eller tatt det der og da. Det er ikke noe problem lenger, å bli båret ut som 6-åring er überpinlig. Jeg har også hørt om dem som går med klovnenese i lomma. Det holder visst å pelle på lomma, før ungen oppfører seg. Det er nok mest effektivt med store barn.

Storesøs oppfører seg sjelden slik at jeg blir skuffet eller sint, jeg har som oftest utfordringer på "sånn sier man ikke"-ting og at man av og til må gjøre ting fordi det er høflig og at hva man har lyst til er uinteressant.