[Harriet Vane]

Tsk tsk, du lurte foreldrene dine og bruker de erfaringene nå, jeg lurte dem ikke og legger de erfaringene til grunn. Jeg var ikke rammeløs, selv om jeg fikk gjøre som jeg ville. Det var jo en grunn til at jeg hadde den friheten. Som Fnatten mener jeg at tilliten følger alder og tidligere erfaringer. Slik Divine også beskriver, i fht at man får slækk eller innstramming etter hvordn man oppfører seg og respekterer avtaler.

Jeg hadde ikke likt å bli fulgt så tett som du og Jessica mener er nødvendig, og jeg kaller det detaljstyring. Det er ikke noe å bli sint av, og for min del er det annerledeshet, en annen ideologi, (som kræsjer med min personlighet) men jeg ser at det er en måte å bedrive omsorg på. Jeg ser bare ikke at logging, sniking og snoking er annet enn detaljplukk.

Om jeg skal møte meg selv i døren, vil jo vise seg, jeg ser i hvertfall at det hittil er gått veldig bra med alle mine søsken som er oppdratt på samme vis. Og den yngste er et år eldre enn din sønn. Vi ser henne, ser hva hun håndterer og ikke av ansvar og frihet, og ser at radiusen øker, både fysisk og sosialt. Vi kan ikke være der hun er 24/7, men må utstyre henne med det som vi tror trengs og håpe det beste. Jeg er fullstendig klar over at min datter ikke er meg. Og at det er 18 år siden jeg var 16 år. Men jeg tror også at frihetsideologien er tidløs, den funket for min far på sektitallet, funket for meg rundt 1990 og det er en viss sjanse for at den funker om ti år også. Vi får se. Jeg har hittil sett mange gode eksempler på at frihet under ansvar fungerer, men viser det seg at mine barn ikke er i stand til å håndtere frihet eller ha ansvar må vi selvsagt revurdere.