[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg står ved mitt svar jeg, fordi jeg tror det handler mye om at vi føler vi er gode foreldre om barna gjør eller kan ditt eller datt.

Tja, om jeg føler meg som en god forelder om sønnen min kan noe? Ikke sånn at jeg kan skryte "se, så flink sønn jeg har", men heller det at for meg personlig så har jeg alltid vært glad for at jeg kan masse forskjellige ting. Jeg har mange venner som ikke kan så mye forskjellig som meg og som er minst like lykkelige, så jeg tror ikke det er et absolutt krav. Men jeg antar at livet blir lettere for sønnen min om han kan forskjellige ting, og dersom han er lik meg så synes han ikke det er en belastning å lære noe heller. Så om jeg klarer å lære bort ting på en lystbetont måte så kan jeg ikke se det som en vond ting heller, dette at han lærer seg en del ting.

For noen er det åpenbart ikke viktig, men for meg er det viktig å ihvertfall gi tilbudet (men med press på enkelte ting som husarbeid) til sønnen min å kunne forskjellige ting som er nyttige. Jeg tror det ofte kan være positivt for selvfølelsen også jeg, i tillegg til at han har fått kjærlighet i hjemmet.