[Balanse]

Det var da fælt som dagens FP-tråder pirker borti alt jeg grubler på for tiden. Jeg har tenk en del på hva jeg personlig kan lære sønnen min i det siste. Det er tildels deprimerende, for mens "alle andre" ser ut til å ha noen spesielle ferdigheter (seiling, "handy-het", fisking, elektriker light-kunnskaper osv) så kommer jeg ikke på noen spesielt nyttige ferdgiheter som jeg har. Da tenker jeg utover det generelle altså. Det nærmeste er kanskje gleden over å lese, noe jeg føler meg trygg på at er videreformidlet allerede. Likevel synes jeg ikke det er spesielt nyttig eller noe som hjelper ham å "dra damer". Nå har jeg landet på at han kan bli en nyttig kar likevel, siden han kan lære en del av faren, onkler, tanter, turninstruktøren, speiderlederen etc, og at min jobb får være å vise at også de unyttige er hyggelige mennesker, samt at med litt vilje kan man lære seg nye ting uansett.

Jeg har ikke tenkt å ha noen liste, men jeg ser nytten av å tenke gjennom saken. Det er ikke dumt å ha reflektert over at man selv synes det er et handicap å være ute av stand til å åpne motorlokket (eller hva det nå heter), og at det kan være deilig for Lærlingen å tilbringe noen timer på bilverkstedet sammen med onkel. (Selvsagt et konstruert eksempel )

Er det forresten nerdete å bli begeistret over FPs sommerskole?